Nobelpristagers artikler gjenopprettet etter forlagets feil
Etter å ha trukket to eldre vitenskapelige artikler av nobelprisvinner Max Planck, reverserer forlaget Springer Nature nå beslutningen. Tilbaketrekkingen ble møtt med kritikk for å endre historiske arkiver.
Forlaget Springer Nature har reversert sin beslutning om å trekke to vitenskapelige artikler publisert av fysikkprofessor og nobelprisvinner Max Planck på 1940-tallet. Beslutningen om tilbaketrekking, som ble gjennomført i 2011, ble nylig omgjort etter kritikk fra forskere som mente at slike handlinger kunne utgjøre en endring av historiske arkiver. Artiklene er nå igjen tilgjengelige i tidsskriftet Naturwissenschaften.
Historikeren Yves Gingras fra Université du Québec à Montréal oppdaget tilbaketrekkingene på nettstedet Retraction Watch og ble overrasket over å se Plancks navn blant de tilbaketrukne forfatterne. Sammen med kollegaen Mahdi Khelfaoui ved Université du Québec à Trois-Rivières, publiserte Gingras en preprint om moderne publiseringsnormer i lys av denne saken. De undersøkte Plancks to artikler fra 1940-tallet og fant ut at den ene var publisert flere steder – en praksis som var vanlig for å spre forskning på den tiden, men som i dag kan betraktes som selvplagiering. Den andre artikkelen var et svar på et annet vitenskapelig verk og hadde samme tittel som originalen.
Gingras og Khelfaoui konkluderte med at mens artiklene ikke fulgte dagens publiseringsnormer, var det ingen tegn til vitenskapelig uredelighet. Gingras uttrykte bekymring for at private aktører har makten til å trekke tilbake og dermed potensielt endre eldre vitenskapelige publikasjoner. "Det bør være en regel om at digitalisering av eldre forskning aldri skal føre til at vitenskapelige artikler endres," sa Gingras i en e-post til Khrono. "Eldre forskning kan være feil eller virke latterlig etter dagens standarder, men den er en del av historien." Han understreket at historien ikke kan viskes ut av hensyn til private interesser eller nye moralske retningslinjer som ikke eksisterte da forskningen ble publisert.
Kontrovers rundt automatisert deteksjon
Khelfaoui spekulerer i at tilbaketrekkingene neppe skyldtes en manuell gjennomgang av tidsskriftets arkiv, som ble publisert for over 70 år siden. Han tror det er mer sannsynlig at et automatisert system først flagget artiklene for potensiell konflikt med retningslinjene, før mennesker vurderte dem. "Når forlag i stadig større grad bruker automatiserte arbeidsflyt på store mengder artikler, øker sjansen for feilvurderinger," skrev han i en e-post. Denne utviklingen understreker behovet for robuste kontrollrutiner i vitenskapelig publisering.
En talsperson for Springer Nature avviste imidlertid ideen om at programvare var involvert, og uttalte til Science at beslutningen om å trekke tilbake artiklene mest sannsynlig var en menneskelig feil. Forlaget kunne bekrefte at ingen "bot" var involvert i prosessen. Khelfaoui påpekte videre at forlag bør dokumentere årsakene til at artikler trekkes tilbake. "Femten år etter at artiklene ble trukket, kan ikke Springer lenger forklare hvordan feilen oppsto," bemerket han. "Denne mangelen på institusjonell hukommelse er like urovekkende som selve feilen." Saken reiser viktige spørsmål om bevaring av vitenskapelig historie og ansvaret til publiseringsorganer i en digital tidsalder.