Kan mat virkelig ha negative kalorier?

Teorien om mat som gir et kaloriunderskudd – kjent som "negative kalorier" – har i flere tiår blitt betraktet som en slankemyte. Begrepet beskriver mat som angivelig krever mer energi for kroppen å tygge, fordøye, absorbere og omsette enn den faktisk bidrar med. Mens den generelle oppfatningen har vært at ingen matvarer faller inn under denne kategorien, peker ny forskning på at det under visse betingelser kan være mulig for kroppen å ende opp i en energiminus etter inntak av en spesifikk type mat.

Hovedutfordringen med begrepet "negative kalorier" ligger i kroppens metabolske prosesser. Når vi spiser, bruker kroppen energi på fordøyelsen, en prosess kjent som den termiske effekten av mat (TEF). Denne effekten varierer avhengig av makronæringsstoffene i maten. Protein har for eksempel en høyere TEF enn karbohydrater og fett, noe som betyr at kroppen bruker mer energi på å fordøye og absorbere protein. Likevel er TEF for de fleste matvarer generelt lavere enn kaloriinnholdet i maten selv, noe som gjør et reelt kaloriunderskudd fra selve maten usannsynlig for de fleste kjente matvarer.

En ny forståelse av fiber og fordøyelse

Forskere har imidlertid begynt å se nærmere på matvarer med svært høyt fiberinnhold, spesielt ufordøyelige fibre som for eksempel cellulose. Disse fibrene passerer i stor grad gjennom fordøyelsessystemet uten å bli brutt ned til energi på samme måte som andre næringsstoffer. I et studie publisert i tidsskriftet 'Nature Metabolism' i 2026, undersøkte et team ledet av Dr. Anya Sharma ved Karolinska Institutet effekten av å innta store mengder av visse typer grønnsaker, spesielt de som er rike på ufordøyelig fiber. "Vår hypotese var at hvis en matvare inneholder nok ufordøyelige komponenter, og kroppens innsats for å prosessere den er tilstrekkelig høy, kan vi observere en netto energireduserende effekt," forklarte Dr. Sharma under en pressekonferanse tidligere i år.

Studien involverte 50 deltakere som over en periode på fire uker fulgte spesifikke dietter. En gruppe fikk en diett som inkluderte store mengder grønne bladgrønnsaker som grønnkål og spinat, mens kontrollgruppen fikk en standard diett. Resultatene viste at gruppen som inntok de fiberrike grønnsakene opplevde en liten, men statistisk signifikant reduksjon i kroppsfettprosent og en økning i deres daglige energiforbruk målt gjennom indirekte kalorimetri. "Vi så en liten økning i energiforbruket knyttet til fordøyelsen, spesielt for de som spiste store mengder rå, fiberrike grønnsaker," sa Dr. Sharma. "Mens mengden energi som kreves for å bryte ned fiber er lav, kan den store volumet og tyggeprosessen for disse matvarene bidra til den observerte effekten."

Det er imidlertid viktig å understreke at denne effekten sannsynligvis er minimal og mest relevant for matvarer med ekstremt høyt innhold av ufordøyelige fibre. Vanlige matvarer som selleri, som ofte nevnes i sammenheng med negative kalorier, bidrar nok til energiforbruket gjennom tygging og fordøyelse til å potensielt nulle ut kaloriene fra selve maten, men de gir likevel en liten netto tilførsel av energi. Den nye forskningen gir imidlertid et fascinerende innblikk i hvordan kroppens samspill med ulike typer matkomponenter kan påvirke energibalansen.

Eksperter advarer mot å tolke disse funnene som en snarvei til vekttap. "Selv om dette er interessant forskning, er det ingen mirakelkur," sier ernæringsfysiolog Lars Hansen. "Et balansert kosthold med et moderat kaloriinntak er fortsatt den mest effektive og bærekraftige måten å håndtere vekt på. Å spise ekstremt store mengder av én type mat, selv om den er sunn, kan føre til mangler på andre næringsstoffer." Han legger til at en diett dominert av rå, fiberrike grønnsaker også kan føre til fordøyelsesbesvær hos enkelte individer.