Klimaendringer: Ekspert utvalgs rapport kritiseres for å undervurdere kostnader

En fersk innstilling fra Klimatilpasningsutvalget, ledet av postdoktor Ingrid Hjort ved BI, blir møtt med kritikk for å levere et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for samfunn og næringsliv. Utvalgets samfunnsøkonomiske analyser, utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), konkluderer med at kostnadene ved klimaendringer, målt som nyttetap frem mot år 2100, er "nær ubetydelige". Denne konklusjonen kritiseres for å gi et feilaktig bilde av de reelle utfordringene.

Ifølge kritikere er modellkjøringene som ligger til grunn for analysene, med et svært langt tidsperspektiv og begrenset "input", lite anvendelige for praktisk politikk og næringsliv. En hovedårsak er de usikre og mangelfulle forutsetningene. Viktige faktorer som virkninger på helse, naturmangfold, økosystemtjenester og immaterielle verdier, er holdt utenfor analysen. Sommerens hetebølger i Europa, som medførte betydelig overdødelighet og helseplager, samt omfattende skogbranner og tap av husdyr, understreker hvorfor en slik forenkling kan være misvisende.

Reuters rapporterte om rundt 10.000 ekstra dødsfall som følge av hetebølgene i Europa. En analyse i Financial Times pekte på sammenhengen mellom høye nattetemperaturer og økt ubehag og helseplager, spesielt i storbyer der antallet tropenetter er i sterk økning. Den fordelingsmessige effekten av hete er også markant, der tettest befolkede områder uten grønne lunger blir uforholdsmessig hardt rammet.

Konsekvenser for Norge og naturen

Mens sørlige Europa er mer direkte utsatt for klimaendringer, er poengene relevante også for Norge. Hetebølgene påvirker nettopp de faktorene som er utelatt i SSB-rapporten: helse, natur og immaterielle verdier. Utvalget selv anerkjenner i rapporten at "konsekvensene for naturen og individene som rammes av omstillingen kommer i liten grad til uttrykk i de overordnede samfunnsøkonomiske vurderingene, men er like fullt viktige velferdstap ved klimaendringene".

Klimaendringer medfører fundamentale endringer i økosystemer. Nyhetsinnslag har tidligere i sommer belyst dette: Tinende permafrost på Svalbard øker faren for jord- og flomskred, og kan føre til økt konsentrasjon av metaller i drikkevannet. I Ringsaker rapporterte en birøkter om bier som var i ulage på grunn av unormalt varme perioder både vår og høst, noe som indikerer at "ting er ikke som før".

Diskusjonen rundt de makroøkonomiske effektene av klimaendringer overser ofte at tall for brutto nasjonalprodukt (BNP) ikke fanger opp velferdstap. Reparasjonsarbeid etter for eksempel en flomskadet bru bidrar til BNP-vekst på lik linje med arbeid for å sikre en vei mot ras. Dette kan kamuflere store velferdstap, da BNP-målingen ikke skiller mellom verdiskaping og opprydning etter ødeleggelser.

Klimatilpasningsutvalgets rapport gir en grundig gjennomgang av forskning på hvordan viktige norske økosystemer vil påvirkes, og hvordan dette vil endre rammene for næringer som jordbruk, skogbruk, havbruk, fiske, kraftproduksjon, vannforsyning og reiseliv. Rapporten fremhever reindriftsnæringen som den næringen som "tydeligst og sterkest opplever klimaendringene". Forskerne understreker usikkerheten knyttet til hvordan økosystemer vil reagere i en varmere verden. For eksempel kan en lengre vekstsesong for skog potensielt øke risikoen for sopp, råte og skogbranner. For havbruksnæringen utgjør høyere havtemperaturer og økt sykdomsrisiko en betydelig tilpasningsutfordring.

For lokal og regional forvaltning, samt næringslivet, er det avgjørende å forholde seg til de økte risikofaktorene klimaendringene representerer. Omfattende tilpasninger vil være nødvendig og vil påvirke næringer, husholdninger og samfunnet som helhet. Store endringer må forventes utover i århundret, selv om utslippene skulle nå en topp og gradvis reduseres. Jo lengre tid omstillingen tar, desto større oppryddingsarbeid overlates til fremtidige generasjoner.