Norsk polarisering: Psykologiske forklaringer og veier til fellesskap

Gjør dagens digitale mediebilde oss mer aggressive og negative? Hvorfor er kampen mot hatmeldinger og hets av offentlige personer blitt en så sentral del av samfunnsdebatten? Spørsmålene reises i en tid preget av en tilsynelatende økende polarisering, der selv velfungerende mennesker kan havne i bitre konflikter om trivielle saker.

Menneskeheten har alltid stilt eksistensielle spørsmål om hvem vi er og vår plass i verden. Filosofi, religion og livssyn har tilbudt ulike svar og verdier som muliggjør samhandling på tvers av ulikheter. Likevel reagerer mennesker sterkt når den eksistensielle tryggheten oppleves truet. Frykt, enten det gjelder personlig død eller forestillinger om global undergang, kan aktivere instinkter som egoisme, fremmedfrykt og polarisering. Dette skjer til tross for at objektive mål for velferd og sikkerhet viser en markant bedring globalt det siste århundret. Levealderen har doblet seg, ekstrem fattigdom og barnedødelighet er på historiske bunnivåer, og tilgangen på kunnskap og teknologi er uovertruffen. Likevel opplever mange at verden står på randen av kollaps, sterkt påvirket av et mediebilde dominert av krig, klimakriser og politisk uro.

Psykologien bak frykt og polarisering

Psykologene Sheldon Solomon, Jeff Greenberg og Tom Pyszczynski utviklet Terror Management Theory (TMT). Denne teorien forklarer hvordan bevisstheten om vår egen dødelighet utløser psykologiske forsvarsmekanismer for å unngå handlingslammelse og apati. Når vi blir minnet om døden, har vi en tendens til å klynge oss sterkere til egne grupper og etablerte verdensbilder. TMT peker på flere konsekvenser av kollektiv eksistensiell angst:

• Økt egoisme og polarisering: Empatien for sårbare grupper kan reduseres, og mennesker med avvikende tro eller politiske meninger kan bli oppfattet som trusler. Dette kan forsterke rasisme og føre til en «skyttergravskrig» i debatten, der fokus rettes mot ens egen gruppe.
• Svekket fellesskapsfølelse: Troen på at kollektiv innsats kan løse problemer svekkes når fremtiden virker håpløs. Mindre engasjement for felles goder kan oppstå.
• Kortsiktig hedonisme: Frykt for døden kan kompenseres med økt forbruk her og nå, noe som paradoksalt nok kan forverre miljøutfordringer og planetens tilstand.

Samspillet mellom hjernens evolusjonære mekanismer og moderne medier kan forsterke disse tendensene. Menneskehjernen har en naturlig negativitetsskjevhet – en overlevelsesmekanisme som gjør at vi reagerer sterkere på trusler enn på positive stimuli. Sosiale medier og nyhetsmedienes klikkøkonomi utnytter dette ved å fremme innhold som vekker sinne, frykt og indignasjon, da dette ofte genererer flere klikk og delinger. Algoritmene på plattformer som X og Facebook kan derfor skape et forvrengt bilde av virkeligheten, noe som bidrar til en kronisk følelse av utrygghet hos befolkningen.

For å bryte denne negative spiralen foreslås det tiltak på flere nivåer. Dette handler ikke om naiv optimisme, men om å gjenopprette et mer balansert og handlingsorientert verdensbilde. Fire sentrale spor pekes ut:

1. Konstruktiv journalistikk: Mediene bør bevege seg bort fra ren kriseavdekking og fremheve også fremgang, løsninger og mestringsfortellinger. Dette kan gi leserne en følelse av handlingsrom heller enn avmakt.
2. Digital hygiene og mediekritikk: En bevisstgjøring rundt hvordan algoritmer utnytter frykt er nødvendig. Periodiske pauser fra nyhetsstrømmen og et fokus på fakta fremfor sensasjoner kan være viktig egenomsorg.
3. Reetablering av lokale fellesskap: Nære, fysiske relasjoner i lokalsamfunnet er en effektiv motgift mot fremmedfrykt. Frivillig arbeid, dugnad og kulturelle arrangementer bygger tillit på tvers av ulikheter.
4. Endret klimaretorikk: Diskusjonen bør skifte fokus fra uunngåelig undergang til mulige løsninger og omstilling. Håp og mestring motiverer til handling, og er ofte mer effektivt enn frykt for straff, både i oppdragelse og arbeidsliv.

Å møte frykten for undergang med aggresjon og fiendtlighet er en grunnleggende del av menneskets overlevelsesinstinkt. Men når stressnivået blir kronisk forhøyet, blir det destruktivt. I dagens mediebilde kreves det mot å puste rolig, vise raushet og bevare troen på fremtiden. Ved bevisst å søke konstruktive og positive nyheter, samt verdsette egne relasjoner, natur og nærmiljø, kan vi påvirke både oss selv og samfunnet i en positiv retning. Et nylig eksempel i Norge, der nesten hele nasjonen engasjerte seg i en felles positiv opplevelse knyttet til sport, viser at evnen til fellesskap og positiv handling er til stede. Verden skapes på nytt hver dag av oss alle – gjennom handlinger preget av dugnad og kjærlighet til hverandre og våre omgivelser.