Psykologisk Beredskap: Enkle Grep for Mental Motstandskraft

Norge investerer betydelige ressurser i nasjonal beredskap, fra militære styrkelser til oppbygging av forråd. Men bak systemer og materiell ligger den menneskelige faktoren: psykologisk beredskap. Psykolog Andreas Espetvedt Nordstrand, sjef for militær mental helse i Forsvarets sanitet, definerer dette som mental resiliens – evnen til å tåle belastninger uten å miste funksjon. Han understreker at behovet for slik beredskap er økende, spesielt med tanke på Norges geopolitiske situasjon.

Men trening av mental motstandskraft behøver ikke begrenses til krigsscenarioer. Tidligere toppbokser Cecilia Brækhus bekrefter at mental trening har vært en sentral del av hennes idrettskarriere. Sammen med Nordstrand peker hun på flere tilgjengelige grep som kan integreres i hverdagen for å styrke den mentale robustheten.

Resiliens kan trenes og formes

Nordstrand forklarer at mental resiliens ikke er en fast egenskap, men en dynamisk faktor som påvirkes av alt fra fysisk form og sosialt samhold til opplevelsen av mening. Han fremhever at bevissthet rundt egne mestringsstrategier er et viktig første skritt. Mange har allerede effektive metoder for å håndtere stress og motgang, men mangler kanskje bevisstheten om det. Ved å identifisere og anerkjenne disse strategiene kan de lettere aktiveres i krevende situasjoner, noe som også kan styrke troen på egen mestring og redusere unødvendig stress knyttet til frykt for egne reaksjoner.

Et av Nordstrands mest konkrete råd er å prioritere og pleie sosiale relasjoner. Som flokkdyr reagerer mennesker med stress når de føler seg isolerte, spesielt i usikre tider. Han foreslår en enkel handling: ta kontakt med en venn man ikke har snakket med på en stund. Investering i relasjoner fremheves som avgjørende i dagens samfunn. Kontakt med andre mennesker er fundamentalt for hvordan vi håndterer belastninger, og relasjonene våre blir lett nedprioritert i en hektisk hverdag.

Et annet viktig grep handler om hvordan vi prosesserer egne opplevelser. Nordstrand oppfordrer til å bevisst anerkjenne og «suge litt på karamellen» etter positive hendelser, enten det er en mestring på jobb eller en god samtale. I stedet for å la negative hendelser dominere tankene, bør man aktivt gjenoppleve og verdsette små seire. Dette kan styrke selvbildet og gi en følelse av tilfredshet som bidrar til økt mental robusthet.

Søvnhygiene er et tredje sentralt punkt. Nordstrand anbefaler en kort nedtrappingsperiode før leggetid, fri fra mas og krav, for å forberede kroppen og sinnet på hvile. Han påpeker at søvn er en kritisk faktor for resiliens, og at det er viktig å legge bort skjermer og finne ro i 5-10 minutter før man legger seg, for å unngå å ta med seg stress fra dagen inn i sengen.

Cecilia Brækhus deler erfaringer fra toppidretten, der mental trening som meditasjon, pusteøvelser og visualisering har vært essensielt. Hun understreker imidlertid at individet må finne de teknikkene som fungerer best for dem, og at dette krever tid og kontinuitet – på linje med fysisk kondisjonstrening. Brækhus trekker også frem fysisk aktivitet som en viktig komponent. Enkle turer i naturen kan ha stor positiv effekt på mental helse, og hun oppfordrer til å bevege seg og gradvis bevege seg litt ut av komfortsonen for å styrke mental velvære.

Oppsummert kan enkle grep som å ringe en venn, anerkjenne suksesser, sikre god søvn og være fysisk aktiv bidra til å øke den psykologiske beredskapen. Målet er å styrke individets evne til å stå imot og håndtere belastninger effektivt når de oppstår.