MEDISIN

Nytt Alzheimers-funn: Kan oppdage sykdom syv år tidligere

Forskere ved Universitetet i Oslo har identifisert strukturelle hjerneendringer som kan forutsi Alzheimers sykdom opptil syv år før de vanlige tidlige tegnene på plakk oppstår. Dette kan revolusjonere tidlig diagnose og behandling.

Kenneth Morris
Kenneth Morris covers medisin for VitenHelse.
2 min read0 views
Nytt Alzheimers-funn: Kan oppdage sykdom syv år tidligere
Share

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har gjort et banebrytende funn som kan endre måten Alzheimers sykdom diagnostiseres på. Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Neuroscience, indikerer at endringer i hjernestrukturen kan oppdages minst syv år før opphopning av plakk, som i dag regnes som det tidligste synlige tegnet på sykdommen ved hjelp av PET-skanning.

Hovedforfatter James Michael Roe, som nå er internasjonal forskningsleder ved Cercare Medical, forklarer funnene. "Vi avdekket at strukturelle endringer i hjernen oppstår mange år før man ser høye nivåer av plakk på PET-skanninger," sier Roe. "Dette er den hjerneskanningen som brukes i dag for å finne det tidligste tegnet på Alzheimers sykdom." Studien fulgte 1051 kognitivt friske individer over nesten to tiår, ved hjelp av regelmessige MR-skanninger, for å kartlegge utviklingen av plakk og identifisere tidlige strukturelle endringer i hjernen hos de som senere utviklet dette tegnet.

Potensial for Tidligere Intervensjon

Dette nye funnet har potensial til å transformere behandlingen av Alzheimers sykdom. Ved å identifisere sykdommen i et tidligere stadium, lenge før kognitiv svikt blir merkbar, åpnes det for nye muligheter for medisinsk intervensjon. "Vi har funnet det tidligste signalet som til nå er oppdaget på hjerneskanninger," uttaler Roe, "noe som kan være nyttig for å følge sykdomsutviklingen før symptomene viser seg og bidra til tidligere oppdagelse." Dagens medisiner er primært rettet mot pasienter der kognitiv svikt allerede er tydelig og plakk er påvist. Fremover kan nye behandlinger fokusere på å bremse eller potensielt forhindre sykdomsprogresjonen i et langt tidligere stadium.

Professor Anders Martin Fjell, leder ved Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) ved UiO, beskriver resultatene som "banebrytende". Han poengterer at studien unikt nok har analysert hjerneendringer hos kognitivt velfungerende eldre individer i årene før plakk ble påvist. "Det unike her er at vi har sett på endringer i hjernestruktur i årene før den første skanningen avdekket plakk," sier Fjell.

Fjell understreker imidlertid at Alzheimers sykdom er kompleks og sannsynligvis utløses av flere faktorer, hvor aldring spiller en vesentlig rolle. "Om det siste er sant, viser det at det er viktig å fortsette å utvikle medisiner som er målrettet mot andre ting enn plakkopphopning," sier Fjell. Dette antyder at det kan være andre, tidligere prosesser som fører til de strukturelle endringene i hjernen, uavhengig av eller forut for plakkopphopning. Ytterligere forskning er nødvendig for å fullt ut forstå disse mekanismene og for å utvikle de mest effektive behandlingene.

Share