Ytre høyre angriper vitenskapen: Et angrep på sannheten

Ytre høyre har i flere år spredt en fortelling om at vitenskapelige oppdagelser i bunn og grunn er politisk motivert propaganda. Under den brede og lite definerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra anerkjent klimaforskning til moderne medisin blitt fremstilt som løgner spredt av såkalte «globale eliter». Denne framstillingen er imidlertid grunnleggende feil. Vitenskap er kunnskap som er satt i system, og selve prinsippene bak vitenskapen er dypt demokratiske og ikke-elitære. Kriteriet for hva som er sant, er det som kan stadfestes og dokumenteres gjennom felles innsats. Historisk sett har vitenskapen ofte vært i konflikt med etablerte eliter.

Vi vet at jordens klima er i endring fordi tusenvis av forskere over hele verden har dokumentert og bekreftet dette. Samfunnselitene har ofte motarbeidet denne innsikten heller enn å fremme den. På samme måte er det veldokumentert at vaksiner redder liv. Vi ser nå i sanntid konsekvensene når tilliten til medisinsk forskning erstattes med grunnløs spekulasjon, slik det blant annet har vært tilfelle i USA under helseminister Robert F. Kennedy jr. Dette understreker viktigheten av vitenskapelig metode og kollektiv bekreftelse av fakta.

Svekkelse av tillit skaper grobunn for autoritarisme

Grunnen til at det er så viktig for ytre høyre å undergrave tilliten til vitenskapen, er at når felles forståelsesrammer bryter sammen, blir tilliten til lederskikkelser den eneste måten å definere sannhet på. Hvis man forkaster forskning som en pålitelig kilde til kunnskap, blir alternativet å stole blindt på det en autoritær leder forteller deg. Omvendt, hvis man stoler på etablerte kunnskapssystemer og vitenskapelige metoder, vil påstandene fra autoritære aktører fremstå som uholdbare og lite troverdige. Dette maktforholdet mellom vitenskapelig konsensus og politisk lederskap er avgjørende for opprettholdelsen av et informert og demokratisk samfunn.

Kampen mot det ytre høyre kaller «woke», er et forsøk på å delegitimere fagfolk og institusjoner som har spesialisert kunnskap. Det inkluderer alt fra klimaforskere som advarer mot global oppvarming, til epidemiologer som anbefaler vaksiner, og historikere som dokumenterer fortidens overgrep. Målet er ikke å finne sannheten, men å skape forvirring og mistillit, slik at folk blir mer mottakelige for enkle svar og sterke ledere. Uten en felles forståelse av virkeligheten, basert på bevis og etterprøvbarhet, blir samfunnet fragmentert og sårbart for desinformasjon. Derfor er forsvaret av vitenskap og vitenskapelige metoder ikke bare en akademisk øvelse, men en fundamental kamp for et opplyst demokrati.

Dette gjelder spesielt i møte med komplekse globale utfordringer som klimaendringer og pandemier. Når avgjørelser skal tas basert på ufullstendig eller feilinformasjon, kan konsekvensene være katastrofale. Tilliten til medisin og helsepersonell er for eksempel kritisk i møte med en ny virusutbrudd. Når denne tilliten svekkes, kan det føre til lavere vaksinasjonsrater, økt smittespredning og en overbelastning av helsevesenet. Robert F. Kennedy jr. sitt engasjement i USA, som nevnt i kildematerialet, illustrerer hvordan politisk retorikk kan utfordre etablert medisinsk vitenskap. Selv om dette eksemplet spesifikt nevner USA, er tendensen universell: svekket vitenskapelig tillit kan ha alvorlige implikasjoner for folkehelsen globalt.

Argumentasjonen fra ytre høyre hviler på en logisk feilslutning: Ved å så tvil om enkeltstudier eller forskningsresultater, forsøker de å ugyldiggjøre hele vitenskapelige felt. Men vitenskap er ikke et sett av absolutte sannheter, det er en prosess for å nærme seg sannheten gjennom systematisk undersøkelse, kritisk vurdering og kontinuerlig revisjon. Det er nettopp gjennom denne prosessen, der feil oppdages og korrigeres, at vitenskapen blir sterkere og mer pålitelig over tid. Å angripe denne prosessen er derfor et direkte angrep på vår evne til å forstå og håndtere verden rundt oss.