Strømpriskrisen i Norge: Hvorfor kablene til utlandet har skylden

Norge ble rammet av en alvorlig strømpriskrise i 2021, en situasjon forårsaket av innføringen av Energiloven i 1990 som etablerte et strømmarked. Prisen på strøm bestemmes i et slikt marked av balansen mellom tilbud og etterspørsel. Imidlertid er strøm en unik vare da den ikke kan lagres og må forbrukes øyeblikkelig. Dette avhenger kritisk av overføringskapasiteten i strømnettet mellom produsenter og forbrukere. Den virkelige årsaken til krisen kom til syne i 2021 da to nye strømkabler ble åpnet, noe som mer enn doblet overføringskapasiteten fra Sør-Norge til høyprisområder i Tyskland og Storbritannia. Plutselig kunne europeiske kraftselskaper og tradere kjøpe billig strøm i Norge og videreselge den til betydelig høyere priser andre steder.

Dette fenomenet, kjent som prisutjevning mellom markeder med ulike prisnivåer, førte til en kraftig økning i strømprisene i Sør-Norge. Mens det europeiske markedet er stort, er Norge relativt lite, noe som betød at prisøkningen ble markant her. Denne utviklingen utløste en intens debatt om strømpriskrisens årsaker. To hovedsyn har dominert diskusjonen: Én side legger hovedvekten på betydningen av de nye utenlandskablene, mens den andre siden nedtoner deres innvirkning. I den sistnevnte gruppen finner vi ofte representanter fra kraftbransjen, deres interesseorganisasjoner som Fornybar Norge, og såkalte «analysebyråer» som drar nytte av de høye strømprisene. Også politikere og organisasjoner med eierskap til det eksisterende systemet og et ønske om tett tilknytning til EU, som Arbeiderpartiet og Høyre, har inntatt lignende posisjoner. Disse aktørene pekte først på værforhold, men etter at NVE bekreftet at 2021 og 2022 ikke var tørkeår, ble fokuset flyttet til Russlands krig i Ukraina.

Debatten om årsakene

Denne strategien er effektiv, da få i den norske offentligheten ønsker å relativisere betydningen av den tragiske krigen. Krigen har utvilsomt hatt en direkte innvirkning på gassprisene, og siden strøm- og gasspriser ofte følger hverandre tett – delvis fordi de er konkurrerende energikilder og fordi gass brukes til strømproduksjon i mange land – har dette en viss relevans. Bjørn Johan Berger fra Norsk-ukrainsk venneforening illustrerte denne sammenhengen i et innlegg i Nationen 3. juni. Likevel er dette ikke hele sannheten, eller nødvendigvis den viktigste delen av forklaringen for Norge. I Norge er det svært begrenset bruk av gass til energiformål, og lite strøm produseres fra gass. Gassprisen påvirker norske strømpriser primært gjennom koblingen til det europeiske strømmarkedet, en kobling som ble betydelig forsterket i 2021.

Det sterkeste beviset på at utenlandskablene er den primære årsaken til strømpriskrisen, kan observeres i de delene av Norge som ikke er koblet til det europeiske nettet. Hvis prissmitte fra europeiske gasspriser skjedde uavhengig av kablene, ville også Midt-Norge og Nord-Norge blitt rammet av strømpriskrisen. Slik har det imidlertid ikke vært; strømprisene i disse regionene har forblitt lave selv etter invasjonen av Ukraina. Årsaken er mangelen på kabler som forbinder disse markedene, noe som hindrer direkte påvirkning fra gassprisene. De mest misvisende analysene er de som forsøker å isolere effekten av kabler og gasspriser som separate variabler. Et eksempel er en Statnett-analyse som Sandra Bruflot fra Statkraft brukte i et innlegg i Nationen 30. mai, som hevdet at kablene kun sto for omtrent 10 prosent av prissjokket. Dette er feilaktig fordi gassprisene kun påvirker norske strømpriser nettopp gjennom kablene. Den reelle årsaken til den norske strømpriskrisen var derfor den betydelig økte tilkoblingen til det europeiske markedet gjennom nye kabler i 2021.