Blodtrykksmedisin som ny migrenemil på norsk studie

Forskning fra Norge indikerer at en allerede etablert blodtrykksmedisin, kandesartan, kan bli et foretrukket valg i behandlingen av migrene. Resultatene stammer fra MigriNor-studien, et prosjekt ledet av Norsk senter for hodepineforskning (NorHead) ved NTNU og St. Olavs hospital. Studien har fulgt pasienter som mottar forebyggende medisinering og samlet data fra vanlig klinisk praksis for å vurdere effekt og bivirkninger.

Tore Wergeland, spesialist i nevrologi og overlege ved St. Olavs hospital, uttaler at evidensen nå er så sterk at kandesartan sannsynligvis vil bli en førstelinjebehandling for migrene. "Nå begynner evidensen å bli så sterk at kandesartan antakelig seiler opp som førstelinjebehandling for migrene," sa Wergeland, som også er førsteamanuensis ved NTNU og forsker ved NorHead.

Migrene er en betydelig nevrologisk sykdom i Norge som påvirker mange menneskers hverdag. Dagens forebyggende behandlinger inkluderer medisiner som betablokkere, epilepsimedisiner og antidepressiva. Imidlertid står helsepersonell overfor utfordringer med å identifisere den mest effektive behandlingen for hver enkelt pasient. MigriNor-studien undersøkte fire vanlige medisiner: kandesartan, metoprolol, amitriptylin og topiramat. Med 166 deltakere var kandesartan den mest brukte medisinen i studien, som fulgte pasientene i tolv uker.

Betydelig effekt og god toleranse

Studien viste at kandesartan ga de beste resultatene samlet sett, med omtrent halvparten av pasientene som rapporterte minst 50 prosent reduksjon i antall migrenedager. "Det bekrefter at funnene fra de randomiserte kontrollerte studiene (RTC) også står seg ute i den virkelige verden, og at effekten også er det hos de som ville blitt ekskludert fra deltagelse i RCTene," forklarte Wergeland. Videre undersøkte studien pasientenes toleranse for medisinene, basert på om bivirkningene ble ansett som akseptable i forhold til effekten. Mens topiramat negativt skilte seg ut med bivirkninger mange fant for belastende, fikk kandesartan gjennomgående positive tilbakemeldinger. Ingen deltakere beskrev bivirkningene som "svært uakseptable", og rundt to tredjedeler fant behandlingen akseptabel eller svært akseptabel. Vanlige bivirkninger for kandesartan inkluderer svimmelhet, og i sjeldne tilfeller blodtrykksfall, som krever oppmerksomhet.

Et paradoks er at kandesartan, til tross for sin effektivitet og lave pris som blodtrykksmedisin, ikke automatisk dekkes på blå resept for migrenebehandling. Dette skyldes at medisinen opprinnelig er godkjent for høyt blodtrykk, og det er lite økonomisk insentiv for produsenter å søke om utvidelse av markedsføringstillatelsen for generiske legemidler. Mange pasienter må derfor søke om individuell refusjon via Helfo, en prosess Wergeland mener er unødvendig tungvint, gitt det sterke evidensgrunnlaget.

Bruken av kandesartan for migrene kan potensielt spare helsevesenet for betydelige summer. Før pasienter får tilgang til dyrere nyere migrenemedisiner som CGRP-hemmere, må de vanligvis ha forsøkt minst tre andre tablettbehandlinger. CGRP-hemmere er effektive, men kostbare. "Hvis kandesartan viser seg å være omtrent like bra for mange pasienter, vil det ha stor betydning både for pasientene og for samfunnsøkonomien," uttalte Wergeland. Forskerne fortsetter arbeidet med MigriNor-studien for å undersøke om medisinnivåer i blodet kan forklare individuelle forskjeller i behandlingseffekt, med mål om å kunne skreddersy behandlingen enda bedre i fremtiden.

Lisbeth Damlien Nymoen fra Direktoratet for medisinske produkter forklarte at kandesartan må ha migrene som godkjent bruksområde for at Direktoratet skal kunne vurdere forhåndsgodkjent refusjon. Siden dette ikke er tilfelle, må pasienter som trenger medisinen for migrene, søke HELFO om individuell refusjon. Selv om det finnes unntak i regelverket for spesielle tilfeller, har kandesartan ikke migrene som godkjent indikasjon i andre EØS-land, noe som begrenser mulighetene for unntaksbehandling.