Barnekreftoverlevere: Angst og depresjon rammer nesten halvparten som voksne

Omtrent 45 prosent av personer som har overlevd kreft i barndommen, utvikler angst eller depresjon i voksen alder, ifølge en ny analyse av omfattende forskningsdata. Funnene understreker de langsiktige psykologiske konsekvensene av en kreftdiagnose i en ung alder og behovet for vedvarende oppfølging.

Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Oncology, analyserte helsedata fra over 20 000 individer som ble diagnostisert med kreft før fylte 15 år. Resultatene viser at disse individene har en betydelig høyere risiko for å oppleve psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen. Spesielt er angst og depressive symptomer utbredt, og påvirker livskvaliteten til mange av disse overleverne mange år etter avsluttet behandling.

Langsiktige psykiske helseutfordringer

Professor Elin Hansen ved Universitetet i Oslo, som er ekspert på kreftbehandling i barndommen, forklarer at det er flere faktorer som kan bidra til denne økningen i psykiske helseproblemer. "Kreftbehandling, spesielt cellegift og strålebehandling, kan ha direkte effekter på hjernens utvikling og funksjon, noe som kan manifestere seg som angst og depresjon senere i livet," sier Hansen. "I tillegg kommer den psykologiske belastningen av å ha vært gjennom en livstruende sykdom som barn, med sykehusopphold, smerter og usikkerhet rundt fremtiden."

Forskningen indikerer også at sosiale og emosjonelle utfordringer kan vedvare. Noen overlevere rapporterer om vanskeligheter med å etablere nære relasjoner, opprettholde studier eller karrierer, og en generell følelse av å være annerledes. Oppfølging etter kreftbehandling har tradisjonelt fokusert på fysisk helse, men denne studien argumenterer sterkt for at psykisk helse må integreres tettere i de langsiktige rehabiliteringsplanene. "Vi må se hele mennesket, ikke bare kreftsvulsten," understreker Hansen.

Resultatene er basert på data innsamlet over en periode på 30 år, og inkluderer pasienter fra flere europeiske land. Dataene viser en jevn tendens over tid, noe som tyder på at problemene ikke er et resultat av spesifikke behandlingsmetoder fra en bestemt tidsperiode, men snarere en vedvarende utfordring knyttet til kreftsykdommen og dens behandling. En detaljert analyse av ulike krefttyper viste også at visse diagnoser, som hjernesvulster og leukemi, var assosiert med en enda høyere forekomst av psykiske ettervirkninger.

Studiens konklusjon er klar: det er behov for økt bevissthet og bedre systemer for å identifisere og støtte barn som overlever kreft. Klinikere som arbeider med disse pasientene oppfordres til å gjennomføre regelmessige screening for angst og depresjon, og tilby henvisning til psykolog eller psykiater ved behov. Tilgang til psykososial støtte gjennom hele livet er avgjørende for å forbedre livskvaliteten for denne sårbare gruppen.

Forskere håper at disse funnene vil føre til forbedringer i retningslinjer for oppfølging av kreftoverlevere, og at samfunnet generelt blir mer oppmerksomt på de unike utfordringene disse individene møter. Den langsiktige effekten av kreftbehandling strekker seg langt utover den fysiske helbredelsen, og krever en helhetlig tilnærming for å sikre at overleverne kan leve fulle og meningsfulle liv.