Middelhavet Varmes Opp: Hundrevis Av Nye Fiskearter Dukker Opp

Middelhavet opplever dramatiske klimaendringer som fører til at vanntemperaturene stiger, noe som igjen tiltrekker seg hundrevis av nye, fremmede fiskearter. Forskerne advarer om at det tradisjonelle Middelhavet forsvinner for alltid. "Det Middelhavet som tilhørte våre besteforeldre, våre forfedre og grekerne i den greske antikken, er borte for alltid," sier marinbiolog Ernesto Azzuro ved Italias nasjonale forskningsinstitutt for biologiske ressurser og bioteknologi. Han påpeker at med et minkende biologisk mangfold vil kystsamfunn slite med å opprettholde levebrødet slik de har gjort i generasjoner.

Forskere har lenge pekt på Middelhavet som et "hot spot" for klimaendringer. Vann temperaturene forventes å øke med 2 til 6 grader Celsius innen 2100, og hete bølgene vil bli hyppigere og mer intense, ifølge Ekspertnettverket for klima- og miljøendringer i Middelhavsområdet. Et særlig problem er at Middelhavet er et lukket havbasseng, noe som hindrer varmt vann i å spre seg effektivt ut i verdenshavene.

Nye Arter Truer Balansen

De stigende temperaturene har skapt et gunstig klima for fremmede fiskearter som søker mot varmere farvann. En av de mest bekymringsfulle artene som har etablert seg, er den grønne kulefisken. Denne glupske rovfisken, beskrevet som en av de verste inntrengerne av Azzurro, sprer seg nå mot franske og spanske farvann etter å ha kommet inn via Suezkanalen. Ifølge FNs rapporter har fremmede arter jevnlig invadert Middelhavet i flere tiår, men en markant økning ble observert tidlig på 2000-tallet, parallelt med temperaturstigningen. Drakefisk ble for eksempel først registrert i det østlige Middelhavet i 2012 og har siden spredt seg vestover.

Situasjonen får konsekvenser for det lokale marinelivet. "Middelhavet kommer til å bli et enda fattigere økosystem, med stadig færre arter etter hvert som klimaendringene gjør det vanskelig for de etablerte artene, særlig i den østlige delen," forklarer Azzurro. På Kypros, et av de første stedene som merket effekten på grunn av nærheten til Suezkanalen, har drakefiskene allerede utkonkurrert lokale arter som rødmulle. Dette har ført til stor fortvilelse blant lokale fiskere, som ser en nedgang i fangsten av populære matfisker. Også kaninfisk, som spiser alger fra havbunnen, forstyrrer leveområdene til en rekke innfødte arter.

Zoolog Piero Genovesi Papik ved Italias høyere institutt for miljøvern og forskning understreker alvoret: "Vi vet hva som burde gjøres. Vi burde kutte ned på fossilt brennstoff. Det er definitivt en sak som haster for menneskeheten. Vi kjenner alle til løsningene, men det krever selvsagt en global og felles visjon."

Omtrent 1000 fremmede arter har blitt registrert i Middelhavet, og rundt 800 av disse har etablert seg permanent, ifølge Azzurro. Dette har ført til en krise for marine bløtdyr, hvor Middelhavet har mistet opp mot 93 prosent av sine bestander. Adriaterhavet, som en gang var rik på muslinger, ser nå at nesten alle er borte på grunn av vanntemperaturer som flere steder overstiger 30 grader Celsius. "Med mindre vi finner en bestand som har mulighet til å overleve disse ulike klimaene, ser ikke muslingenes fremtid lys ut – i hvertfall ikke i Adriaterhavet," sier Azzurro.

Forskere utforsker ulike tiltak for å håndtere situasjonen. En mulighet er å integrere spiselige fremmede fiskearter i den lokale fiskerinæringen. En annen tilnærming er å tilby dusør for fangst av ikke-spiselige fremmede arter. Selv om zoolog Papik mener det er for sent å reversere spredningen av de fremmede artene, peker han på muligheter for å begrense ytterligere forstyrrelser. Han etterlyser strengere håndheving av internasjonale traktater som krever at frakteskip renser ballastvannet for å hindre spredning av fremmede arter. "Et annet tiltak er å behandle skrogene med en spesiell type maling som gjør at de fremmede artene ikke setter seg fast," foreslår Papik.