Hantavirus-utbrudd understreker viktigheten av god ventilasjon

Et virusutbrudd knyttet til hantaviruset på et cruiseskip i Europa har vekket bekymring og understreker viktigheten av tiltak for å forhindre fremtidige smittespredninger. Selv om hantaviruset generelt er mindre smittsomt mellom mennesker enn covid-19, kan dødeligheten være opptil 40 prosent. Det finnes per nå ingen vaksine eller spesifikk behandling, og smitteveiene er fortsatt under utforskning.

Andes-varianten av hantaviruset, som ble identifisert i forbindelse med utbruddet, har vist seg å kunne smitte mellom mennesker, potensielt også via luftsmitte over korte avstander innendørs. Forskning indikerer at smitte kan skje over avstander opptil 2,5 meter, noe som reiser spørsmål ved behovet for strengere kontroll av innendørs luftkvalitet. Selv om det kreves en høyere virusmengde for hantavirus-smitte sammenlignet med for eksempel influensa, gjør den høye dødeligheten og mangelen på behandling at myndighetene bør handle proaktivt.

Utfordringer med ventilasjonskrav

Under covid-19-pandemien fikk vi innsikt i betydningen av ventilasjon og innendørs luftkvalitet. Tiltak som bruk av CO2-målere og diskusjoner om luftskifte ble sentrale i kampen mot viruset. Imidlertid ser det ut til at denne bevisstheten svinner hen. Folkehelseinstituttet (FHI) har nedlagt sin gruppe for inneklima, og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) vurderer forenklinger i byggeforskriftene (TEK), deriblant på ventilasjonsområdet. Argumentet er kostnadseffektivitet, der bransjen fokuserer på luftmengde og energibruk fremfor evnen til å fjerne forurensninger og viruspartikler. Dette mener kritikere er feil prioritering, spesielt med tanke på sårbarheten vi så under pandemien.

Forskning, som prosjektet RecirculateIT, har studert luftkvalitet i bygg med resirkulerende ventilasjonssystemer. Funnene indikerer at valg av filtertype, luftmengde og styring av ventilasjon har stor innvirkning på virusrisikoen. En kombinasjon av virusprediksjon og intelligent ventilasjonsstyring, muliggjort gjennom datautveksling i bygg, kan redusere risikoen betydelig. Det understrekes at eksponeringsrisikoen er lik uavhengig av om ventilasjonen bruker uteluft eller resirkulerer inneluft, forutsatt at luften er tilstrekkelig filtrert.

Norge mangler en oppdatert nasjonal standard for inneklima, samt tydelige anbefalinger for ventilasjon knyttet til virussmitte. Det er et presserende behov for krav til filtrering av biologiske forurensninger, støv og partikler. Selv om bedre filtre og ventilasjonssystemer medfører økte kostnader, er dette en avveining samfunnet må ta. Hantavirus-utbruddet, selv om det neppe er starten på en ny pandemi, tjener som en viktig påminnelse om behovet for å forberede oss. Tiltak som optimalisert ventilasjon, unngåelse av resirkulering av ufiltrert luft og bruk av bærbare HEPA-filtre i kritiske miljøer, bør innføres umiddelbart under prinsippet om føre-var. Spørsmålet er ikke om vi har råd til bedre ventilasjon, men om vi har råd til å ignorere risikoen.