FN-rapport: Havets økosystemer nærmer seg kritiske vippepunkter

En omfattende ny FN-rapport tegner et dystert bilde av verdenshavene, som forskere frykter kan være på vei mot ukjente og irreversibel tilstand. Rapporten slår fast at havets helse er «i alvorlig fare», og at økosystemene nærmer seg, eller allerede har passert, kritiske vippepunkter. Lis Lindal Jørgensen, havforsker ved Havforskningsinstituttet (HI), uttrykker bekymring overfor Dagbladet.

«Degraderingen som skjer ukontrollert i havet er det som skremmer meg mest. Spesielt på havbunnen, hvor vi har lite kunnskap. Vi vet at stadig flere arter sliter - og at temperaturene øker,» sier Jørgensen. Rapporten fremhever at livet på havbunnen er «kritisk undervurdert», til tross for at det huser eldgamle arter og spiller en avgjørende rolle for havets helse.

Forskere vet fortsatt lite om de marine bunndyrene dypt i verdenshavene. Disse organismene er essensielle for å opprettholde sunne økosystemer, da de filtrerer enorme mengder vann for å fjerne næringspartikler, bakterier og organisk materiale. «En kilo svamp kan filtrere opp til tusen liter vann per dag. Dette hjelper til å få rene hav. Uten bunndyrene vil ikke våre hav fungere ordentlig,» forklarer Jørgensen. Når menneskelig aktivitet forurenser havbunnen, forstyrrer sedimenter og utnytter biologiske ressurser, ødelegges levekårene for disse viktige organismene.

Gruvedrift på havbunnen - en trussel

Lis Lindal Jørgensen uttrykker sterk bekymring for planer om fremtidig gruvedrift på havbunnen. Norge har mottatt kritikk fra en rekke internasjonale aktører, inkludert EU, forskere, miljøorganisasjoner og store selskaper som Tesla, Volvo og Google, for å åpne for slik industri. «Havet sliter allerede med temperaturøkninger og stor belastning fra menneskelig aktivitet, som øker flere andre steder på kloden,» påpeker hun.

Forskere flest mener at gruvedrift på havbunnen må utsettes til mer kunnskap om dyphavslivet foreligger. «Jeg er bekymret. Spesielt om menneskelig aktivitet får så ødeleggende effekt på havbunnen i utvinning av mineraler, eller fangst av sjømat, at den ikke klarer å heles igjen. Og at arter kan forsvinne før vi får registrert dem,» sier Jørgensen. Det er frykt for at søk og utvinning av havbunnsmineraler kan foregå på dyp ned til 5000 meter. «Å pløye havbunnen etter mineraler og andre ressurser uten å vite hvor sårbart områdene kan være, kan få katastrofale konsekvenser for utsatte arter,» advarer forskeren.

Jørgensen argumenterer for at vitenskapen først må kartlegge verdens havdyp grundig. Deretter kan det eventuelt planlegges for fremtidig utvinning av mineraler og fiskeri, men da uten å ødelegge sårbare habitater. Hun viser til at havbunnen mange steder allerede er full av forurensning, som i havner og fjorder. Eksempler som Suezkanalen og Ekvatorbeltet nevnes som områder hvor tilstanden er dårlig, samtidig som temperaturen i verdenshavene øker.

FN-rapporten peker på alvorlige konsekvenser av menneskelig aktivitet og klimaendringer. Korallrevet i Karibien er redusert med 80 prosent siden 1970-tallet, og over 77 prosent av verdens globale korallrev opplever massebleking. Mer enn tre millioner tonn mikroplast er allerede registrert på verdens havbunn. «Oslofjordens dårlige tilstand er bare ett eksempel. Og tenk hvordan det er utenfor langt mer folkerike områder enn Oslofjorden,» sier Jørgensen. Når situasjonen i havområdene når et kritisk punkt, kan det bli vanskelig for den opprinnelige faunaen å reetablere seg, og resultatet kan bli «død havbunn». FN-rapporten beskriver ødelagte områder nær Suez, havner i Sør-Amerika, Australia og Kina, hvor det kan bli vanskelig å gjenopprette havområdene til tidligere tilstand.