33 000 nordmenn lever med kronisk hepatitt uten å vite det
Verdens hepatittdag markeres for å øke bevisstheten rundt hepatitt B og C, som rammer rundt 33 000 nordmenn. Mange vet ikke at de er smittet, noe som kan føre til alvorlige leverproblemer.
Verdens hepatittdag markeres 28. juli for å sette fokus på en infeksjonssykdom som rammer leveren og ofte forblir udiagnostisert. I Norge anslås det at omtrent 33 000 personer lever med kronisk hepatitt B eller C, og en betydelig andel av disse er uvitende om sin tilstand. Hepatittvirus kan over tid føre til alvorlige komplikasjoner som skrumplever, leversvikt og leverkreft dersom det ikke oppdages og behandles.
Hepatitt, som betyr betennelse i leveren, kan skyldes flere ulike virus. Verdens helseorganisasjon (WHO) identifiserer fem hovedtyper: hepatitt A, B, C, D og E. Mens virusene A og E vanligvis forårsaker akutte, selvbegrensende infeksjoner, kan hepatitt B og C utvikle seg til kroniske tilstander som utgjør den største trusselen for folkehelsen globalt. Disse kroniske formene er årsaken til flesteparten av virusrelaterte tilfeller av skrumplever og leverkreft.
Tall fra Norge viser at rundt 26 000 personer lever med kronisk hepatitt B, mens cirka 7 000 har kronisk hepatitt C. Samlet sett utgjør dette den nevnte gruppen på 33 000 nordmenn.
En global folkehelseutfordring
På verdensbasis er hepatitt en enda større helseutfordring. WHO anslår at 254 millioner mennesker er smittet med kronisk hepatitt B, og 50 millioner med kronisk hepatitt C. Sykdommen er ansvarlig for rundt 1,3 millioner dødsfall årlig, primært som følge av skrumplever eller leverkreft. En sentral årsak til at sykdommen fortsetter å være et omfattende folkehelseproblem, er manglende tilgang til adekvat testing og behandling for mange av de rammede, spesielt i lav- og mellominntektsland.
Historisk sett har hepatitt trolig vært en del av menneskehetens helsehistorie i over 2 400 år. Den greske legen Hippokrates beskrev tidlig symptomer som kunne tolkes som gulsott, et kjent tegn på leverpåvirkning, allerede rundt 400 år f.Kr. På 1700- og 1800-tallet refererte leger til lignende tilstander som «epidemisk gulsott», uten å kjenne den virale årsaken. Vitenskapelig fremgang førte til at sykdommen ble differensiert i hepatitt A og B i 1947. Det store gjennombruddet kom i 1965 da den amerikanske forskeren Baruch Blumberg oppdaget hepatitt B-viruset. Hans banebrytende arbeid la grunnlaget for utviklingen av både diagnostiske tester og en vaksine mot hepatitt B, en innsats som senere ble belønnet med Nobelprisen i medisin i 1976. Identifiseringen av hepatitt C-viruset skjedde først i 1989.
Verdens hepatittdag ble formelt etablert som en av WHOs offisielle internasjonale helsedager i 2010. Datoen, 28. juli, er valgt for å hedre fødselsdagen til Dr. Baruch Blumberg. Verdens helseorganisasjon har ambisiøse mål for bekjempelse av hepatitt: innen 2030 skal nye infeksjoner reduseres med 90 prosent, og dødsfallene skal reduseres med 65 prosent. Dette skal oppnås gjennom strategier som økt vaksinering, utvidet tilgang til testing og behandling, samt styrket informasjonsarbeid om hepatitt og smittevern.