Søvn- og treningssporing: Et symbol på samfunnsendring

Sondre Skulstad er én av mange som dedikerer tid til å måle og dokumentere egen søvn, puls og treningsaktivitet. Denne trenden med konstant datainnsamling rundt egen kropp og velvære, blir av professor ved Universitetet i Agder, Øyvind Kvello, sett på som et symptom på en langt større samfunnsutvikling. Det handler ikke bare om individuell helseoptimalisering, men om en kulturell endring i hvordan vi forholder oss til data, dokumentasjon og bevis for vår egen eksistens.

Kvello peker på at denne formen for selvovervåking har blitt stadig mer utbredt de siste årene. Med avanserte wearables og apper som samler data om alt fra skritteller til hjerterytmevariasjon, har det blitt enklere enn noen gang å kvantifisere aspekter av livet som tidligere var usynlige eller basert på subjektiv følelse. «Vi ser en tendens der måling og dokumentasjon blir en integrert del av identitet og selvforståelse for mange. Det å ha disse tallene blir en form for bevis på at man lever et «godt» eller «optimalt» liv», forklarer Kvello.

Fremveksten av «kvantifisert selv»

Fenomenet, ofte referert til som «kvantifisert selv», innebærer at individer bruker teknologi til å samle inn data om seg selv. Disse dataene kan deretter brukes til å forbedre helse, ytelse, eller rett og slett for å tilfredsstille et ønske om selvforståelse og kontroll. Sondre Skulstad selv forteller at han begynte med sporingen for å få bedre innsikt i egen kropp. «Jeg ville se sammenhenger mellom trening, kosthold og hvor uthvilt jeg følte meg. Tallene gir meg en objektiv feedback som er vanskelig å ignorere», sier Skulstad.

Profesoren understreker at dette ikke er et rent negativt fenomen. Det kan absolutt ha positive effekter, som økt bevissthet rundt egen helse og motivasjon til å opprettholde gode vaner. Men han advarer mot en mulig sideeffekt: at livet kan bli redusert til en rekke målinger, der verdien av en opplevelse eller en følelse kun anerkjennes dersom den kan kvantifiseres. «Risikoen er at vi begynner å leve for å samle data, heller enn å bruke dataene til å berike våre liv. Det kan føre til angst hvis målene ikke nås, eller en følelse av utilstrekkelighet dersom dagens data ikke lever opp til gårsdagens,» sier Kvello.

Den underliggende samfunnsutviklingen som Kvello refererer til, handler om en økende tillit til og avhengighet av data som sannhetsvitner. I en verden hvor informasjon er lett tilgjengelig og konstant bearbeides, søker mange en form for objektivitet og bevis for sine handlinger og tilstander. Denne trenden strekker seg utover personlig helse; den sees i arbeidslivet med prestasjonsmålinger, i utdanningssystemet med standardiserte tester, og i sosiale medier der likes og følgere blir kvantifiserbare mål på sosial aksept. Selvprosjekter, som søvn- og treningssporing, blir dermed en mikro-versjon av en makro-trend der dokumentasjon og måling blir stadig viktigere.

«Vi må være bevisste på hva disse tallene faktisk forteller oss, og hva de ikke forteller. En god natts søvn er ikke bare et tall på en skjerm, det er en opplevelse av hvile og restitusjon. Vi må ikke miste den menneskelige dimensjonen av syne i jakten på den perfekte målingen», avslutter professor Kvello.