Bryan Johnson hevder kloning av seg selv for å dyrke organer
Teknologi-milliardæren Bryan Johnson hevder han har klonet seg selv ved hjelp av stamcelleteknologi. Målet er å kunne dyrke organer for transplantasjon i fremtiden.

Teknologi-gründer Bryan Johnson, kjent for sitt ekstreme anti-aldringsregime, hevder nå å ha klonet seg selv for å potensielt dyrke organer. Johnson, 48, bruker angivelig over 20 millioner kroner årlig på helseinitiativene sine, finansiert av hans suksess med betalingsselskapet Braintree, som inkluderte Venmo og ble solgt til PayPal for 800 millioner dollar i 2013.
På plattformen X (tidligere Twitter) uttalte Johnson nylig: "Jeg har nettopp klonet meg selv ... som nyfødt." Han foreslår at denne "klonen", referert til som "Baby-Bryan", kan brukes til å teste behandlinger, generere unge celler og produsere organer for transplantasjon. Den britiske avisen The Independent har omtalt Johnsons påstander.
Forsøket skal ha startet med en blodprøve fra Johnson. Cellene ble deretter behandlet med såkalte Yamanaka-faktorer. Disse fire proteinene kan omprogrammere vanlige kroppsceller, som blodceller, til å fungere som pluripotente stamceller. Disse stamcellene, også kjent som induserte pluripotente stamceller (iPSC), har potensial til å utvikle seg til nesten enhver celletype i kroppen, inkludert nerve-, hjerte- og netthinneceller.
En vitenskapelig forklaring
Gareth Sullivan, seniorforsker ved Oslo Universitetssykehus med ekspertise på stamceller, forklarer at metoden med å produsere iPS-celler er en etablert prosedyre i mange laboratorier. Han avviser imidlertid at Johnson har utført en vitenskapelig kloning.
"De har ikke produsert en klon. Det de har produsert, er iPS-celler – en cellelinje fra Johnson som er genetisk identisk med ham," sa Sullivan. Han presiserer skillet mellom kloning og produksjon av iPS-celler. Ekte kloning, som med fåret Dolly, innebærer å flytte cellekjernen fra en voksen celle til en eggcelle uten kjerne, deretter implantere embryoet i en livmor for utvikling. Johnson har derimot omprogrammert sine egne blodceller til stamceller i et laboratorium.
Johnson hevder at prosessen har "nullstilt" cellenes biologiske alder. Sullivan bekrefter at enkelte aldersmarkører faktisk kan bli reversert. Den biologiske klokken, som måler kjemiske endringer på DNA-et (epigenetiske markører), gir et bilde av cellenes alder, men fjerner ikke eventuelle akkumulerte DNA-skader som kan oppstå over tid. "En ung i et gammelt er ikke det samme som en nyfødt celle," understreker Sullivan. Johnson, som er 48 år, kan ha samlet opp DNA-skader gjennom livet, inkludert de som kan bidra til kreftutvikling, og disse fjernes ikke ved omprogrammering.
Selv om iPS-celler har betydelig potensial for forskning – for å studere sykdommer, teste behandlinger, og lage organoider (små modellorganer) – gjenstår det betydelige utfordringer før de kan brukes til å dyrke komplette organer for transplantasjon. Blant annet må forskere løse problemer knyttet til å skape funksjonelle blodårer som sikrer tilstrekkelig oksygentilførsel, gjenskape organets korrekte størrelse og komplekse struktur. I tillegg er det en risiko for at resterende pluripotente stamceller kan utvikle seg til svulster, slik som teratomer, forteller Sullivan. "Det er foreløpig ikke mulig å dyrke et helt, solid organ for transplantasjon," konkluderer han.
Et annet aspekt er Johnsons egen helsetilstand. Han har nylig avslørt at han lider av autoimmun sykdom som angriper magesekken. Sullivan forklarer at selv vev dyrket fra Johnsons egne celler kan bli angrepet av hans immunforsvar. "Sykdommen skyldes immunforsvaret, ikke magen. Omprogrammeringen endrer ikke immunforsvaret som forårsaker sykdommen," sier han.
Per nå er det ingen publiserte studier eller laboratoriedata som underbygger Johnsons påstander om kloning og reversert biologisk alder. Sullivan påpeker at det er uklart hvilket laboratorium som utførte arbeidet, hvilken spesifikk metode som ble brukt, om cellene er grundig karakterisert, og hvilke målinger som støtter påstanden om nullstilt alder. "Materialet er tilpasset sosiale medier. Det finnes ingen forskningsartikkel, verken som peer-reviewed publisering eller preprint," sier Sullivan. Mens Johnson muligens har fått produsert iPS-celler, mangler det vitenskapelig dokumentasjon for påstanden om selvkloning.
