Psykologer advarer mot frasen «Jeg hører hva du sier»

En tilsynelatende harmløs frase som «Jeg hører hva du sier» har havnet på «svartelisten» til flere psykologer. Eksperter innen mental helse advarer mot å bruke uttrykket ukritisk, da det ofte kan oppfattes som passivt, avvisende og lite empatisk, spesielt i samtaler med barn eller personer som strever.

Psykolog Elizabeth Malmquist forklarer at selv om intensjonen bak frasen kan være god – å vise at man lytter – kan mottakeren tolke den som en måte å avslutte samtalen på uten å engasjere seg genuint. «Begynn med å forstå opplevelsen, sier psykolog Elizabeth Malmquist. – Det kan forandre samtalen.»

Problemet ligger ofte i at uttrykket signaliserer en distanse. Det kan føles som om den som lytter, ikke har til hensikt å sette seg inn i den andres følelser eller situasjon, men heller ønsker å avslutte samtalen raskt. Dette kan være spesielt skadelig når noen uttrykker negative følelser om seg selv, som å kalle seg dum eller mislykket.

Konsekvenser av manglende empati

Når en person, spesielt et barn, uttrykker selvkritikk som «Jeg er så dum», og mottar svaret «Jeg hører hva du sier», kan dette forsterke følelsen av å ikke bli forstått. I stedet for å føle seg sett og anerkjent, kan personen føle seg isolert i sin opplevelse. Dette kan føre til at personen trekker seg tilbake, eller i verste fall aksepterer den negative selvfølelsen som en sannhet, fordi ingen virket å utfordre den.

Psykologer anbefaler derfor å erstatte «Jeg hører hva du sier» med mer aktive og bekreftende uttalelser. Dette kan inkludere å speile følelsene som uttrykkes, stille oppfølgingsspørsmål som viser nysgjerrighet, eller bekrefte opplevelsen på en mer personlig måte. For eksempel, i stedet for «Jeg hører hva du sier» etter en klage om å være dum, kan man si: «Det høres ut som du er veldig frustrert over deg selv akkurat nå», eller «Jeg skjønner at du har det vondt når du føler deg sånn».

Disse mer empatiske tilnærmingene bidrar til å bygge tillit og styrke relasjonen. Ved å vise at man genuint prøver å forstå den andres perspektiv, skapes det et tryggere rom for åpenhet og sårbarhet. Dette er grunnleggende for god psykisk helse og en sunn utvikling, spesielt for barn og unge som navigerer komplekse følelser og sosiale relasjoner.

Forskning innen kommunikasjon viser at aktiv lytting handler om mer enn bare å registrere lyd. Det innebærer å være til stede, vise interesse gjennom kroppsspråk og verbale bekreftelser, og å forsøke å forstå den underliggende meningen og følelsene. Å unngå klisjéer som «Jeg hører hva du sier» er et viktig skritt mot mer meningsfulle og støttende samtaler.