Eksperter: Unge fortjener mer «slækk» for å unngå utenforskap

Forskere innen utenforskap mener det er på tide å gi unge mennesker litt mer rom for feil og det de kaller «slækk». Argumentet er at et konstant press for prestasjon kan føre til økt angst og en følelse av utenforståenhet blant ungdom. Dette budskapet kommer frem i nyere studier som ser på sosiale dynamikker og mental helse hos unge.

«Vi ser en tendens hvor unge føler et enormt press for å prestere, både faglig og sosialt. Dette presset kan paradoksalt nok føre til at de føler seg mer utenfor hvis de ikke mestrer alle arenaer. Vi må anerkjenne at feil og mangler er en del av livet,» sier førsteamanuensis Kari Nordmann ved Universitetet i Oslo, en av forskerne bak studien. Hun legger til at dette presset kan forsterkes av sosiale medier, hvor det ofte fremstilles et urealistisk bilde av suksess og perfeksjon.

Tilpasninger i skolesystemet

Forskerne foreslår at skolesystemet kan spille en nøkkelrolle i å redusere dette presset. En mulig tilnærming er å justere vurderingssystemer og fokusere mer på læringsprosessen enn kun sluttresultatet. «Dette betyr ikke at vi skal senke kravene, men heller at vi må legge til rette for at unge kan lære av sine feil uten at det får store konsekvenser for deres selvfølelse eller sosiale status,» forklarer forsker Per Olsen fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han mener at en mer fleksibel tilnærming til lekser og prosjekter kan være gunstig.

Studien, som ble publisert i tidsskriftet 'Samfunn og Psykologi' i oktober 2026, involverte intervjuer med over 500 ungdommer i alderen 13-19 år fra ulike deler av Norge. Resultatene indikerer en sterk korrelasjon mellom høyt prestasjonspress og symptomer på angst og depresjon. Mer enn 60 prosent av respondentene rapporterte at de følte seg presset til å være «perfekte» i alle aspekter av livet sitt.

«Å gi unge en følelse av at det er greit å ikke være best hele tiden, kan være en viktig forebyggende strategi mot utenforskap og ensomhet. Vi må skape en kultur hvor det er aksept for det uperfekte,» understreker Nordmann. Hun håper at funnene kan bidra til en bredere diskusjon om unges mentale helse og hvordan samfunnet kan støtte dem bedre i en tid preget av raske endringer og økte forventninger. Det legges også vekt på viktigheten av åpen dialog mellom lærere, foreldre og ungdom om disse utfordringene.