Mental helse i Troms under press etter planlagte kutt
Planlagte nedleggelser av døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre i Troms skaper stor bekymring for pasienter og pårørende.
Stein Arne Rånes kjenner kroppen reagere når søvnen uteblir og tankekjøret tar over. For tre år siden opplevde han en alvorlig psykose som endte med innleggelse i Bodø etter en dramatisk episode langt hjemmefra. Gjennom en avtale med distriktspsykiatrisk senter på Storslett kan han nå legge seg inn selv uten henvisning for å sove ut og avverge en krise i tide.
Nå frykter Rånes og andre at dette avgjørende tilbudet kan forsvinne. Universitetssykehuset Nord-Norge skal etter planen legge ned seks døgnplasser på Storslett og ni plasser på Storsteinnes innen utgangen av 2028. Med de nylig avbrutte planene i Kristiansund, står døgnenhetene i Troms igjen som de eneste i landet som fremdeles er besluttet nedlagt blant landets 77 distriktspsykiatriske sentre.
Konsekvenser for mental helse og lokalsamfunn
Rånes frykter at fjerningen av det lokale døgntilbudet vil ramme de sykeste hardest. Han peker på at en rask reaksjon ved begynnende mani forhindrer langvarige og kostbare sykehusopphold. Uten denne nødbremsen på Storslett risikerer pasienter lengre reisevei og høyere terskel for å be om hjelp.
Også lokalt i Nordreisa skaper planene uro på ordførerens kontor. Ordfører Hilde Anita Nyvoll advarer mot at nedleggelsen vil øke presset på den lokale legevakten og legetjenesten. Kommunen mangler et egnet sted for tettere oppfølging når pasienter trenger det som mest.
Endringer i psykisk helsevern og samarbeid
Klinikksjef Eirik Stellander ved Universitetssykehuset Nord-Norge forklarer at omorganiseringen er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester innenfor tildelte økonomiske rammer. Sykehuset anslår en samlet innsparing på 33,5 millioner kroner på nedleggelsene. Samtidig peker ledelsen på at forebyggende oppgaver i større grad skal løses i samarbeid med kommunene.
Planen er at Troms og Finnmark skal tilpasses en ny struktur der døgnkapasiteten samles og styrkes i større byer som Tromsø og Narvik. Departementet viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til psykisk helse med 300 millioner kroner neste år. Likevel gjenstår det å se hvordan det lokale tilbudet for forebygging og tidlig innsats vil fungere i praksis for innbyggere i distriktene.