Hjerneforsker advarer mot TikTok: Slik påvirker skjermtid hjernen

En fremtredende norsk hjerneforsker har gått ut med en sterk advarsel mot de potensielle negative effektene av sosiale medier-plattformer som TikTok på hjernens utvikling, spesielt hos barn og unge. Overdreven bruk av korte, engasjerende videoer kan ifølge forskeren, doktorgradsstipendiat og nevrovitenskapsmann Audun Førland, føre til varige endringer i hjernens belønningssystem og konsentrasjonsevne.

Førland, som nylig deltok i en diskusjon om temaet i mediene, understreker at hjernen vår er plastisk og former seg etter hva vi utsetter den for. Når vi konstant bombarderes med raske visuelle stimuli og umiddelbare belønninger, slik TikTok tilbyr gjennom sine algoritmer som leverer nytt innhold lynraskt, venner hjernen seg til et høyt nivå av dopaminfrigjøring. Dette kan gjøre det vanskeligere å finne glede i mer langvarige og mindre stimulerende aktiviteter.

Skjermtidens innvirkning på kognitive funksjoner

Forskningen peker på en sammenheng mellom økt skjermtid og redusert oppmerksomhetsspenn. De korte videoene på plattformer som TikTok, som ofte varer bare noen sekunder, trener hjernen til å forvente og kreve konstant ny stimulering. Dette kan ha en direkte negativ innvirkning på evnen til å konsentrere seg over lengre perioder, noe som er essensielt for læring, dypere refleksjon og fullføring av oppgaver som krever vedvarende fokus. Førland advarer om at dette kan påvirke skoleprestasjoner og evnen til problemløsning i fremtiden. Spesielt bekymringsfullt er den potensielle effekten på hjernens prefrontale cortex, som er ansvarlig for planlegging, beslutningstaking og impulskontroll, og som fortsetter å utvikle seg gjennom ungdomsårene.

«Vi ser en tendens der hjernen tilpasser seg den raske strømmen av informasjon, og blir mindre mottakelig for langsommere, mer krevende stimuli,» uttalte Førland i et intervju. «Dette kan skape en digital avhengighet der man konstant søker den neste raske belønningen, noe som utfordrer våre evner til dypere engasjement og kritisk tenkning.» Han legger til at selv om teknologien i seg selv ikke er ond, er måten den utnytter hjernens mekanismer på, noe som gir grunn til ettertanke.

Bakgrunnen for disse bekymringene ligger i den økende utbredelsen av smarttelefonbruk blant unge og den sofistikerte teknologien bak sosiale medie-algoritmer. Disse algoritmene er designet for å maksimere brukerens engasjement ved å levere innhold som er personlig tilpasset og skaper en følelse av kontinuerlig belønning. Effekten av dette systemet på en hjerne som fortsatt er under utvikling, er et felt som krever mer oppmerksomhet og forskning. Mange foreldre og oppdragere har uttrykt lignende bekymringer, men nå kommer det også fra en vitenskapelig hold med spesifikk kunnskap om hjernens funksjon.

Førland oppfordrer til økt bevissthet rundt skjermtid og anbefaler foreldre å sette grenser og oppmuntre til et variert spekter av aktiviteter som fremmer kognitiv utvikling og mental velvære. Dette inkluderer fysisk aktivitet, lesing av bøker, kreativ lek og sosial interaksjon ansikt til ansikt. Selv om han anerkjenner fordelene med digitale verktøy for læring og kommunikasjon, er balansen nøkkelen til å beskytte unges hjerner mot potensielle skadevirkninger.