Brasil: Verdens største nettverk av morsmelkbanker redder spedbarn

Danielle Aparecida da Silva åpner forsiktig en frysedør, der en gulhvit, frossen væske hviler i et glass med skrulokk. Dette er donert morsmelk, en verdifull ressurs som daglig sikrer ernæring og helse for sårbare spedbarn. Da Silva leder Brasils eldste morsmelkbank ved Fernandes Figueira-instituttet, et ledende offentlig sykehus for kvinne- og barnehelse i Rio de Janeiro. Innenfor sykehusets vegger, langt fra den idylliske postkortutsikten mot Botafogo-stranden og Sukkertoppen, handler alt om milliliter, fettinnhold og landets folkehelse.

Brasil utmerker seg med sitt omfattende nettverk av morsmelkbanker, det største i verden, med hele 234 enheter. Dette nettverket forsyner årlig rundt 240 000 spedbarn med donormelk. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anerkjent det brasilianske programmet som et forbilde, og flere nasjoner søker nå å implementere den såkalte «den brasilianske modellen».

Historisk sett har deling av morsmelk vært en praksis som strekker seg tusenvis av år tilbake, med referanser i gamle egyptiske skrifter og Bibelen. I europeisk overklasse var det lenge vanlig å benytte seg av ammer. Mot slutten av 1800-tallet, da Europa sto overfor utfordringer med høy spedbarnsdødelighet og synkende fødselstall, ble det vitenskapelig bekreftet at spedbarn som ble ammet, hadde bedre overlevelsesrater.

Donert morsmelk gjennomgår en grundig prosess ved sykehusene. Den behandles, lagres og distribueres deretter til underernærte og sårbare spedbarn. Dette inkluderer nyfødte hvis mødre har utilstrekkelig melkeproduksjon, samt premature, syke eller foreldreløse spedbarn. Morsmelk er kjent for sitt rike innhold av stoffer som gir beskyttelse mot infeksjoner og betennelser, og studier indikerer at den reduserer risikoen for alvorlige sykdommer hos nyfødte. WHO anbefaler derfor donormelk som et overlegent alternativ til morsmelkerstatning.

«Barn som ammes, får sjeldnere diabetes, ørebetennelser og lungeinfeksjoner, og har bedre nevrologisk utvikling,» forklarer Danielle Aparecida da Silva.

Forskning og kvalitetssikring i forkant

I et rom som minner om et kjemilaboratorium, arbeider ansatte i hvite frakker konsentrert med å behandle den dyrebare donormelken. Her, i det da Silva kaller «hjertet i melkebanken», gjennomgår melken streng hygienisk behandling. Den tines, analyseres og pasteuriseres ved 62,5 grader i 30 minutter for å eliminere bakterier, før den utsettes for et temperatursjokk og mikrobiologisk kontroll. Kun godkjent melk fryses ned for lagring.

Et sofistikert datasystem registrerer all relevant informasjon. Dette muliggjør en presis matching av donormelk med spesifikke behov hos premature eller nyfødte med spesielle helsekrav, tilsvarende systematikken i en blodbank. Budtjenester sørger for rask transport av melken til de relevante avdelingene, noe som sikrer at riktig melk når riktig barn. «Et barn som får morsmelk, er et friskere barn og blir en friskere voksen,» understreker da Silva.

Historien om de brasilianske morsmelkbankene er også en fortelling om en vellykket helsepolitisk satsing. Systemet er i dag en integrert del av Brasils offentlige helsevesen (SUS) og følges vitenskapelig av forskningsinstituttet Fiocruz. Mens Brasil aktivt promoterer programmet og anerkjenner donorene som «hverdagshelter», var situasjonen en annen tidlig på 1980-tallet. Barnedødeligheten var høy, melkebankene få og ofte lokalisert i storbyene. Mange fattige mødre ble presset til å selge morsmelken sin, ofte med utilstrekkelig mengde igjen til egne barn.

En vendepunkt kom i 1985 da kjemikeren João Aprigio Guerra de Almeida besøkte en melkebank i Rio de Janeiro. Han ble dypt bekymret over utdatert utstyr, svake kontroller og høye kostnader. Hans brev til helseministeren utløste en reaksjon som ledet til et møte med spesialister. Almeida initierte umiddelbart et forbud mot salg av morsmelk og innførte strenge kvalitetskrav. Samtidig ble det arbeidet med kostnadsreduksjoner. Ved å ta i bruk enklere teknologi fra næringsmiddelindustrien, erstattet man dyre importerte pasteuriseringsmaskiner med mer tilgjengelige løsninger. Gjenbrukte glass fra produkter som majones og pulverkaffe erstattet kostbare laboratorieglass, som tidligere utgjorde nesten 89 prosent av driftskostnadene. Denne innovative tilnærmingen, preget av brasiliansk «jeitinho» – evnen til å finne utradisjonelle løsninger under ressursknapphet – ble avgjørende.

I 1988 godkjente WHO håndteringen som trygg, inkludert med tanke på hiv-risiko i morsmelk. Mens mange andre land reduserte eller la ned sine melkebanktilbud, ekspanderte Brasil sitt nettverk nasjonalt. Samtidig økte den offentlige bevisstheten om ordningens samfunnsmessige betydning. Kjente personligheter bidro til å oppfordre unge mødre til donasjon, og det ble etablert gratis hjelpelinjer for registrering.

Gabriela Paixão, en 36 år gammel mor til to, er en av mange donorer. Hun forteller at hun ble sterkt påvirket etter å ha møtt mødre med premature barn som trengte donormelk under et sykehusbesøk. Etter å ha tatt med seg en brosjyre hjem, bestemte hun seg for å bidra. Paixão, som følger strenge retningslinjer for helse og livsstil, donerer jevnlig. «Uten henteordningen hadde jeg ikke fått det til. Det gjør alt enklere,» sier hun om den essensielle hjemhentingstjenesten som sikrer at den frosne melken hentes hos donorene.

Resultatene av innsatsen er målbare. Mellom 1990 og 2015 sank barnedødeligheten i Brasil med imponerende 73 prosent, en utvikling myndighetene tilskriver morsmelkbankenes innsats. I 2001 mottok programmet WHOs Sasakawa Health Prize. I dag finnes det morsmelkbanker i alle Brasils 26 delstater. Selv om driften medfører kostnader, gir systemet betydelige langsiktige besparelser ved å redusere behovet for dyr behandling av sykdommer som kunne vært forebygget. «Den beste måten å spare penger på er å forebygge sykdom,» konkluderer da Silva.

Brasil har også gjort arbeidet med morsmelkbanker til en del av sin utenrikspolitikk. Da Silva reiser internasjonalt for å dele erfaringer, og brasiliansk støtte har bidratt til etableringen av lignende programmer i 23 land i Latin-Amerika og Afrika, samt i Spania og Portugal. Eksperter fra USA besøker også for å lære av modellen. I motsetning til Brasil, hvor salg av morsmelk er forbudt, eksisterer det kommersielle aktører i land som USA, der morsmelk selges for betydelige summer. European Milk Bank Association og flere faglige miljøer advarer imidlertid mot kommersialisering av morsmelk.