Forskere kritiserer FHI for manglende respons på koronarelaterte hjerteproblemer

Forskere Gunhild Nyborg og Arne Søraas ved Koronastudien ved Oslo universitetssykehus uttrykker bekymring over at helsevesenet ikke har fanget opp mulige senfølger av covid-19, spesielt knyttet til hjertehelse. De hevder å ha forsøkt å advare både Folkehelseinstituttet (FHI), politikere og helsepersonell om den potensielle risikoen, men føler at deres advarsler ikke er blitt tatt på alvor. "Vi har forgjeves forsøkt å advare både FHI, politikere og helsevesenet," sier lege og forsker Gunhild Nyborg. "Hvordan disse advarslene har blitt håndtert, må granskes," legger infeksjonsmedisiner Arne Søraas til.

Signalene om en mulig påvirkning på nordmenns hjertehelse er flere. Ferske tall fra FHI viser en økning på 9 prosent i antall personer med hjertesykdom siden 2021, og en stigning i tilfeller av høyt blodtrykk og hjertesvikt som ikke kan forklares av en aldrende befolkning. Samtidig har bruken av medisiner mot hjerte- og karsykdommer blant unge voksne økt markant. En fersk norsk studie har også koblet covid-19 til en økt risiko for kroniske hjerteskader, selv om de kan være umerkelige. Koronaviruset er kjent for å kunne skade cellene i blodårene og forårsake betennelse, noe som øker risikoen for ulike hjerte- og karsykdommer. Nyborg peker på at dette stemmer overens med funn fra et internasjonalt forskningsmiljø som har advart om dette i flere år. "Vi vet fra et stort antall internasjonale studier at denne risikoen for hjerte-karsykdom er økt etter at man har hatt covid-19," sier Nyborg, som siterer studier fra juli 2020 som peker i samme retning.

Internasjonal forskning støtter bekymringene

Flere internasjonale studier bekrefter bildet. En studie viser at covid-19 ikke bare gir generell betennelse, men også kan infisere blodårene i hjertet fysisk. En norsk studie utført av Nyborg og Søraas selv antyder en overdødelighet blant barn og unge i Norge i perioden 2022-2025, med senfølger av covid-19 som mulig årsak. Videre indikerer en stor svensk befolkningsstudie økt risiko for ulike hjertelidelser, selv etter milde sykdomsforløp. En rapport fra European Society of Cardiology (ESC), en anerkjent aktør innen hjertehelse, konkluderer med at covid-19 er en langvarig risikofaktor for hjertet, også etter mild sykdom. ESC anslår at 2-5 % av de som smittes kan få hjerterelaterte senskader. Forskere som David Putrino, en ledende ekspert på senfølger av covid-19, har også varslet om en fremtidig økning i hjertesykdommer globalt. Han beskriver covid-19 som en systemisk sykdom som påvirker flere organer, ikke bare luftveiene, og understreker behovet for mer forskning på effektene av nyere varianter og gjentatte infeksjoner.

Smitteverndirektør Kristian Tonby ved FHI avviser delvis kritikken. Han understreker i en e-post at FHI legger vekt på både internasjonal og norsk forskning, og at det er deres rolle å vurdere den samlede dokumentasjonen. "Vitenskapelig usikkerhet, og behovet for kritisk vurdering av studier er ikke det samme som å avvise forskningen," skriver Tonby. Han påpeker at forekomsten og dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag fortsatt synker i Norge, selv når man tar hensyn til aldersjustering. Tonby mener derfor at det ikke er grunnlag for å hevde at covid-19 gir økt risiko for disse sykdommene på befolkningsnivå. Han advarer også mot å trekke bastante konklusjoner basert alene på legemiddelbruk eller sykdomsforekomst.

Arne Søraas reagerer sterkt på FHIs svar. Han påpeker at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har hatt en fallende trend i 50 år i Norge, men at denne trenden har stagnert siden 2021. "At de ikke gjør det, men fokuserer på at vi fortsatt har bevart en svakt nedadgående trend og derfor fortsatt opplever 'rekordlave tall', viser at de ikke tar problemstillingen på alvor," sier Søraas. Han mener FHI bør foreta en uavhengig gransking av hvordan deres advarsler har blitt håndtert. Både Nyborg og Søraas mener FHI har undervurdert den internasjonale forskningen på feltet, og at instituttet tidlig kan ha bestemt seg for at senfølger etter covid-19 i stor grad er psykosomatisk. De kritiserer FHI for ikke å følge med på den internasjonale forskningen og for å så tvil om dens resultater, spesielt hvis de ikke er utført av nordiske forskere. Søraas foreslår også at FHI kunne ha valgt en annen smittevernsstrategi under pandemien, med mer testing og tydeligere anbefalinger om isolasjon for smittede, for å redusere smittespredning og hyppigheten av infeksjoner.