Unge merkelapper normale følelser som psykiske lidelser

I dagens samfunn, hvor psykologi er blitt et vanlig samtaleemne, ser man en økende tendens blant unge til å kategorisere normale følelser som psykiske lidelser. Fenomenet, der hverdagslig stress og bekymring stemples som panikkanfall eller angst, skaper utfordringer for både de unge selv og for fagfolk som skal hjelpe dem. Denne utviklingen er spesielt synlig i sosiale medier, der unge deler sine opplevelser og søker gjenkjennelse.

«Herregud, jeg ble sykt stressa, så da fikk jeg panikkangstanfall,» lyder et typisk utsagn som reflekterer denne trenden. Slike formuleringer, selv om de kan komme fra et genuint ønske om å uttrykke følelser, kan bidra til å normalisere alvorlige diagnoser for ufarlige reaksjoner. En undersøkelse fra Sentio i 2023 viste at 60 prosent av de unge mellom 15 og 25 år opplevde angst eller depresjon, noe som understreker at mange unge sliter med reelle utfordringer.

Når blir følelser et problem?

Psykologer og psykiatere påpeker at det er en vesentlig forskjell mellom en midlertidig følelse av stress eller nervøsitet og en klinisk diagnose som panikklidelse eller generalisert angstlidelse. Mens stress er en naturlig reaksjon på utfordrende situasjoner, kan panikkanfall kjennetegnes av plutselige og intense symptomer som hjertebank, svette og en følelse av overhengende fare. Å feilaktig merke disse opplevelsene kan hindre unge i å søke riktig hjelp og støtte.

«Vi ser at unge i større grad snakker om psykiske lidelser, noe som er positivt i seg selv, men det er en fare for at de merker vanlige følelser med disse begrepene,» sier psykologspesialist Anne Nordahl. Hun understreker at det er viktig å skille mellom det å ha det tøft en periode og det å ha en varig psykisk lidelse som krever behandling. Nordahl peker på at en stor del av utfordringen ligger i at unge i dag er mer eksponert for informasjon om psykiske helse, både gjennom utdanningssystemet og sosiale medier, uten alltid å få den nødvendige nyanseringen.

Samtidig kan det å snakke åpent om psykiske utfordringer være et viktig skritt for å bryte ned stigma. Når kjente personer og influensere deler sine erfaringer med psykiske problemer, kan det oppmuntre andre til å søke hjelp. Problemet oppstår når grensen mellom personlige opplevelser og kliniske diagnoser viskes ut. Dette kan føre til at alvorlig psykisk sykdom blir trivialisert, og at de som virkelig trenger hjelp, ikke blir tatt på alvor.

For å motvirke denne trenden, er det viktig med god veiledning og opplæring om psykisk helse. Skoler og helsetjenester har en sentral rolle i å formidle korrekt informasjon og lære unge å gjenkjenne både normale følelsesreaksjoner og tegn på psykiske lidelser. Målet er å styrke unges mentale helsekompetanse, slik at de kan navigere i et komplekst følelsesliv på en sunn og hensiktsmessig måte, og skille mellom vanlige følelser og faktiske sykdomstilstander.