Kreftoverlevere fra barndommen møter helseutfordringer som voksne

Barn som har overlevd kreft, opplever ofte varige helseproblemer som voksne, ifølge en fersk studie utført ved NTNU i samarbeid med St. Olavs hospital og det svenske Karolinska institutet. Forskningen, publisert i tidsskriftet 'Cancer', indikerer at langtidseffektene av kreftbehandling kan være betydelige og påvirke livskvaliteten til de som har gjennomgått sykdommen i barndommen.

Studien, som analyserte helsedata fra over 25 000 personer i Norge og Sverige som ble diagnostisert med kreft før fylte 18 år, fant at disse individene hadde en markant høyere risiko for å utvikle en rekke kroniske sykdommer og tilstander. Dette inkluderer hjerte- og karsykdommer, hormonelle forstyrrelser, sekundære krefttilfeller og nevrologiske problemer. Spesielt bekymringsfullt er funnet om økt forekomst av hjerte-relaterte lidelser, noe som krever tett oppfølging.

Langvarige konsekvenser av behandling

De langsiktige helseutfordringene skyldes i stor grad de tøffe behandlingene som ble anvendt tidligere, som strålebehandling og cellegift. Selv om moderne behandlingsmetoder har blitt mer målrettede og skånsomme, er det fortsatt en betydelig gruppe pasienter som ble behandlet med eldre metoder. Disse behandlingsformene kan forårsake skade på friske organer og vev, noe som legger grunnlaget for senfølger. Spesielt kan strålebehandling mot brystområdet hos unge jenter øke risikoen for brystkreft senere i livet, i tillegg til hjerteproblemer.

«Vår studie understreker viktigheten av livslang oppfølging for kreftoverlevere fra barndommen», sier professor Trine Overå Sandvik ved NTNU, en av studiens hovedforfattere. «Det handler ikke bare om å overleve, men om å leve et godt og sunt liv etterpå. Vi ser at mange av disse senfølgene utvikler seg gradvis over tid, og det er derfor essensielt med regelmessige helsekontroller for å fange opp eventuelle problemer tidlig.»

Resultatene viser også en økt forekomst av psykiske helseutfordringer, som angst og depresjon, blant dem som har overlevd kreft i barndommen. Dette kan være en kombinasjon av de fysiske plagene, frykten for tilbakefall og de sosiale og emosjonelle påkjenningene sykdommen og behandlingen har medført. Å håndtere disse psykiske belastningene er en integrert del av det å leve med senfølger.

Forskningen belyser et skifte i fokus innen kreftomsorgen, hvor man i økende grad ser på pasientens livskvalitet og helse langt etter at selve behandlingen er avsluttet. Det internasjonale samarbeidet trekker frem behovet for et helhetlig pasientforløp som inkluderer både fysisk og psykisk helse, samt sosiale aspekter. For de drøyt 25 000 personene som er omfattet av studien, og for tusenvis av andre i lignende situasjon verden over, gir dette håp om bedre og mer individuelt tilpasset oppfølging i fremtiden. Identifisering av risikofaktorer og utvikling av forebyggende tiltak er sentralt.

Studien etterlyser mer forskning på spesifikke behandlingsprotokoller og deres langtidseffekter, samt utvikling av nye metoder for å redusere senfølgene. Målet er å sikre at fremtidige generasjoner av barn som overlever kreft kan se frem til et friskt og funksjonelt voksenliv uten unødvendige helseplager forårsaket av behandlingen de mottok i en sårbar alder.