UiO-forskere forsker på moderne eugenikk med 12 millioner kroner

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har mottatt en betydelig finansiering på 12 millioner kroner for å gjennomføre en omfattende studie av moderne eugenikk. Prosjektet, som er et samarbeid mellom flere fagmiljøer ved UiO, vil undersøke hvordan nye genetiske teknologier og endrede samfunnsnormer former dagens syn på hva som anses som "ønskelige" menneskelige egenskaper. Studien har som mål å belyse de etiske, sosiale og politiske implikasjonene av disse utviklingene.

Eugenikk, opprinnelig en pseudovitenskapelig bevegelse fra tidlig 1900-tall som fremmet forbedring av menneskets genetiske sammensetning gjennom selektiv avl, har fått en ny relevans i lys av fremskritt innen genredigering og preimplantasjonsdiagnostikk. Prosjektleder, professor Kari Nordmann, forklarer at dagens debatt skiller seg markant fra den historiske bevegelsen. "Vi ser ikke en gjenoppliving av de rasistiske og diskriminerende ideologiene fra fortiden på samme måte," sier Nordmann. "Men vi ser en økende interesse for å bruke genetisk informasjon til å forme fremtidige generasjoner, noe som reiser lignende, om enn mer subtile, etiske spørsmål."

Etiske dilemmaer i genredigeringens tidsalder

Forskningen vil dykke ned i hvordan teknologier som CRISPR-Cas9 muliggjør presis redigering av menneskelige gener, og hvordan dette kan påvirke foreldres valg når det gjelder assistert befruktning. Dette inkluderer muligheten for å velge bort eller forbedre gener assosiert med sykdommer, men også med egenskaper som intelligens eller fysisk utseende. Studien vil også analysere hvordan media, politiske diskurser og sosiale medier bidrar til å definere og popularisere visse genetiske trekk som ønskelige.

Professor Svein Eriksen, som er en del av forskningsteamet, understreker viktigheten av å forstå de sosiale konstruksjonene bak eugenikk. "Det handler ikke bare om biologi, men like mye om samfunnets verdier og hva vi som kollektiv anser som verdifullt i et menneske," uttalte Eriksen. "Hvordan ulike grupper i samfunnet oppfatter og bruker disse teknologiene, og hvilke konsekvenser det får for sosial likhet og mangfold, er sentralt for vår analyse."

Prosjektet, som strekker seg over fem år, vil involvere kvalitative og kvantitative metoder, inkludert dybdeintervjuer med genetikere, klinikere, pasienter, politikere og etiske rådgivere, samt en analyse av relevante lovverk og offentlige dokumenter. Målet er å skape et mer nyansert bilde av de komplekse utfordringene som moderne genetisk teknologi presenterer. De første resultatene forventes å foreligge i slutten av 2027.