Forskningsmidler bør styrke forskerens arbeidsvilkår, mener ekspert

Om lag 500 deltakere fra hele verden er samlet ved NTNU i Trondheim for den årlige Liber-konferansen, med tema "Bibliotekenes betydning i en usikker verden". Blant de sentrale foredragsholderne var Kenneth Ruud, generaldirektør ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I sitt foredrag, "The Future of Open Science in a World with an Increasing Conflict Level", argumenterte Ruud for at forskningsmidler i større grad bør rettes mot å styrke arbeidsvilkårene for eksisterende forskere, fremfor å stadig opprette nye forskningsgrupper som konkurrerer om de samme midlene.

Ruud understreket viktigheten av åpen forskning, men advarte mot ukritisk deling av informasjon. Han tok utgangspunkt i Forsvarets perspektiv og stilte spørsmålet om man ville være komfortabel med at en potensiell fiende hadde tilgang til samme informasjon i en konfliktsituasjon. Dette synet, som han beskrev som en "lett måte å teste dette på", kan bidra til å unngå overdreven beskyttelse av informasjon, spesielt innen forsvarssektoren.

Han utdypet hvordan dagens akademiske system, som i praksis er en konkurranse om penger, utfordres ytterligere av kunstig intelligens. I dette landskapet spiller universitetsbibliotekene og bibliotekarene en avgjørende rolle. De hjelper forskere med å kvalitetssikre vitenskapelige tidsskrifter og identifisere useriøse publikasjoner, og sikrer dermed at forskerne trygt kan navigere i det komplekse tidsskriftlandskapet. Ruud fremhevet at selv om vitenskap i prinsippet er en samfunnsoppgave, har den i praksis blitt en sterk konkurranse om finansiering.

Utfordringer i publiseringsmodellen

Ruud uttrykte en skepsis til dagens praksis der universiteter ofte oppretter nye forskningsgrupper når de mottar forskningsmidler. "Vi må alltid konkurrere mer og mer, og flere folk konkurrerer om de samme pengene," sa han. "I stedet vil jeg heller styrke arbeidsforholdene til de forskerne som allerede finnes ved universitetet, slik at de kan gå i dybden." Hans syn er at dagens system for publisering og insentiver må endres, men han erkjenner usikkerheten rundt hvordan en ny modell kan forenes med den sterke konkurranseprofilen.

Under en spørsmålsrunde fra salen ble Ruuds syn på bibliotekenes rolle diskutert, spesielt i et scenario der fokus ikke lenger er vekst, men opprettholdelse av dagens nivå. Ruud mente det ikke var bibliotekenes rolle å senke farten. Han så også et dilemma i å skulle godkjenne visse tidsskrifter og avvise andre. "Det er som å gi en sjekk til de som står bak disse tidsskriftene," bemerket han. Spørsmålet er hvordan man kan få forskerne til å ta større eierskap til publikasjoner. Han foreslo muligheten for at bibliotekene, finansiert av akademia, kunne tilby egne tidsskrifter, og utfordret forsamlingen på om de var villige til å håndtere protestene fra forskere som kanskje ikke lenger ville publisere i prestisjetunge tidsskrifter som Nature.

Flere rektorer, inkludert de fra NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet, har i en kronikk i Khrono i mars foreslått lignende modeller. De pekte på den såkalte diamantmodellen, der det er gratis både å lese og publisere, og som representerer et mer forskerdrevet alternativ. Utfordringen ligger i behovet for langsiktige investeringer for tidsskrifter som eies og drives på denne måten. Rektorene utfordret forhandlere og institusjoner til å utforske nye, gjerne forskerdrevne, modeller.

Til tross for utfordringene, var Ruud opptatt av å formidle at det vitenskapelige systemet ikke er ødelagt. "Jeg ser av og til slike påstander," sa han, og refererte til påstander som skyldes økningen i artikler fra "artikkelfabrikker" og mange tilbaketrukne artikler. "Det kan bli bedre, ja, men det er ikke ødelagt," insisterte han. Han understreket at kvalitetskontrollen ikke er god nok, og at bibliotekene har en viktig oppgave med å holde fast på prinsippene systemet bygger på. Å hevde at systemet er ødelagt, ville fjerne standarder og tillit til forskning.

Avslutningsvis oppfordret Ruud forskere til å være bevisste på rollene de tar i offentlig debatt, og å skille mellom uttalelser som forsker og som privatperson. Han adresserte presset som legges på forskere i omstridte spørsmål som innvandring og vaksiner, og hvordan dette kan påvirke deres arbeid. "Ikke alle vitenskapelige resultater har ett klart svar, poengterte han, og politikk er ikke vitenskapelig." Han advarte mot å kunne finne vitenskapelige resultater som støtter en politisk agenda, noe som kan føre til at forskere blir angrepet. Ruud konkluderte med at den akademiske friheten må beskyttes, og at det er den eneste veien til å sikre kvalitet og pålitelig kunnskap. Bibliotekenes rolle som garantister for nøyaktig informasjon i vitenskapelige debatter er dermed essensiell.