Skiftarbeid kan øke risiko for hjertesykdom: Nye funn

Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kaster lys over hvordan langvarig skiftarbeid kan påvirke kroppens risikofaktorer for hjertesykdom. Studien, ledet av STAMI-forsker Marit Skogstad, undersøkte effekten av dag-, kveld- og nattskift på helsen til arbeidere.

Forskerne samlet inn data om vekt, blodtrykk, kondisjon, langtidsblodsukker og karhelse hos skiftarbeidere over tid. De analyserte også blodårene for tegn til åreforkalkning og stivhet, som begge er markører for økt risiko for hjerte- og karsykdom. Resultatene viste at skiftarbeidere, spesielt de med en tung arbeidsplan som involverte hyppige nattevakter og kort hviletid mellom vaktene, opplevde en større vektøkning og utviklet mer stive blodårer sammenlignet med dagarbeidere.

«Resultatene tyder på at skiftordninger med hyppige nattskift og lite tid til restitusjon kan være mer belastende for kroppen,» uttalte Skogstad. Selv om blodtrykket viste mindre endringer, observerte studien en generell nedgang i kondisjon og fysisk aktivitet både blant skiftarbeidere og dagarbeidere. Lavere kondisjonsnivå ble også assosiert med økt karstivhet.

Betennelse og blodsukkerpåvirkning

Analysene av blodprøver, inkludert måling av C-reaktivt protein (CRP), antydet at skiftarbeidere hadde en tendens til mer lavgradig betennelse i kroppen. Dette, sammen med andre inflammatoriske markører og hormoner fra fettvev, viste en sammenheng med antall år i skiftarbeid. Langvarig, lavgradig betennelse og reduserte nivåer av hormonet adiponektin er tidligere koblet til utvikling av hjertesykdom.

Videre viste langtidsblodsukkeret (HbA1c), som reflekterer gjennomsnittlig blodsukkernivå over de siste to-tre månedene, en mer markert økning hos skiftarbeiderne. Dette kan være en indikasjon på økt risiko for type 2 diabetes. Undersøkelser av halspulsårene avdekket små tegn til økt åreforkalkning hos skiftarbeidere etter seks års arbeid. Selv om disse endringene var beskjedne, kan de akkumuleres over tid og få betydning for hjertesykdom.

En del av studien inkluderte et åtte ukers treningsopplegg med høyintensitetsøkter for noen skiftarbeidere. Denne gruppen opplevde positive helseeffekter, inkludert lavere vekt, blodtrykk og langtidsblodsukker, samt tegn til redusert betennelse.

Studien fulgte også arbeidernes søvnmønstre og fant en sammenheng mellom kortere søvn og høyere blodtrykk samt økt karstivhet. En periode der fabrikken var stengt på grunn av pandemien, ga noen skiftarbeidere en pause fra skiftarbeidet. I denne perioden rapporterte de om bedre søvn og mindre karstivhet, selv om vekt og blodsukker økte som følge av redusert fysisk aktivitet.

Forskerne fant også at nivåene av respirabelt støv på arbeidsplassen var lave og godt innenfor grenseverdiene, noe som indikerte at støv ikke var en primær risikofaktor i denne studien.

«Funnene våre peker på at både arbeidsorganisering og livsstil kan være viktige for å forebygge helseplager hos skiftarbeidere,» konkluderte Skogstad. Hun understreket at selv om studien ikke kan fastslå en direkte årsakssammenheng, gir resultatene viktig innsikt. Tiltak som å fremme økt fysisk aktivitet og utvikle bedre tilpassede skiftordninger er foreslått som viktige strategier for å redusere de negative helseeffektene av nattarbeid og annet skiftarbeid.