Matematikk i norsk kultur: Strategi og feiring skal styrke faget

Regjeringen har lansert en ny strategi for realfag og teknologi, som tydelig fremhever matematikkens grunnleggende rolle. Matematikk beskrives som språket som muliggjør naturvitenskap, fra matematiske modeller som ble brukt til å forstå smittespredning under pandemien, til strukturene som ligger til grunn for satsinger innen kunstig intelligens og kvanteteknologi. Ethvert fremskritt innen naturvitenskap, sies det, bygger i siste instans på fremskritt i matematikk.

Situasjonen for faget i Norge er imidlertid bekymringsfull. Den siste PISA-undersøkelsen viser at norske 15-åringer presterer dårligere enn noensinne i matematikk. Over en tredjedel av elevene rapporterer nervøsitet knyttet til faget, mens mer enn halvparten frykter at de ikke vil klare seg. Hele fire av ti elever tror ikke at innsats og hardt arbeid gir resultater. Samtidig som OECD-gjennomsnittet synker, er nedgangen for norske elever mer markant enn i de fleste andre land, noe som indikerer at Norge seiler akterut.

Til tross for disse utfordringene, argumenteres det for at evnen til å forstå matematikk er en dypt menneskelig egenskap. På samme måte som alle er i stand til å lære et språk, kan alle lære matematikk. Men, som med språk, krever matematikk et støttende miljø. Et barn lærer å snakke ved å omgi seg med språk, delta i samtaler og leve i en levende språklig kultur. Matematikkens kulturarv, utviklet gjennom generasjoner av tenkere, er ikke medfødt; den må overleveres og holdes levende i samfunnet.

Fremme matematikk i den offentlige samtalen

Hvordan kan dette oppnås? Mens konkrete råd til strategiarbeidet inkluderer bedre sammenheng mellom utdanningsnivåer og læring fra nordiske naboer, pekes det på et mer grunnleggende behov: Matematikken må ønskes velkommen inn i norsk kultur. Mens forfattere hylles med priser og idrettsutøveres prestasjoner følges nøye, får matematisk innsikt sjelden plass i offentligheten. Å gi matematikk en plass i den offentlige samtalen – ved å snakke om, feire og anerkjenne dens betydning – kan vekke nysgjerrigheten og lærelysten som ingen læreplan alene kan skape.

Denne uken, i slutten av mai, gir et gyllent anledning til slik feiring. Kronprins Haakon overrakte nylig Abelprisen til den tyske matematikeren Gerd Faltings for banebrytende arbeid i aritmetisk geometri. Faltings løste problemer som hadde plaget matematikere i over seksti år. I tillegg deles Holmboeprisen ut til Dag Ivar Furevikstrand, en lærer fra Dale videregående skole, som anerkjennes for sin faglige trygghet og sitt engasjement for å løfte elever. Disse prisene, som begge bærer navn etter sentrale skikkelser innen matematikkens historie – Niels Henrik Abel og hans mentor Bernt Michael Holmboe – understreker viktigheten av både forskning og undervisning.

Historien om Abel og Holmboe illustrerer en viktig innsikt: Lærere som Furevikstrand tenner interessen som driver fremtidige forskere, mens forskere som Faltings utvider vår forståelse. Forskning og undervisning er uløselig knyttet sammen og utgjør et felles kretsløp. Derfor er det avgjørende at regjeringens nye strategi omfatter hele dette kretsløpet, ikke bare skolen.

Norge har en stolt historie med matematikere som har preget faget internasjonalt. Denne posisjonen krever sterke forskningsmiljøer, evnen til å tiltrekke og beholde talenter, og langsiktig finansiering. Matematisk forskning i verdensklasse er ikke en luksus, men selve kilden som nærer lærerutdanningene og sikrer at norsk matematikkundervisning bygger på levende kunnskap. Den kommende feiringen av faget i Oslo, som samler landets fremste matematikere og lærere, bør bli en feiring for hele samfunnet. Matematikk er nøkkelen til fremtiden, en nøkkel som smis gjennom samarbeid i klasserommet og i forskningen. Det er avgjørende at denne nøkkelen forblir i norske hender.