Steinar Wangen om mediepåvirkning på psykisk helse

Psykolog Steinar Wangen advarer mot den økende påvirkningen fra norske medier på befolkningens psykiske helse i 2026. Han peker på at den konstante strømmen av nyheter, sosiale medier-trender og idealiserte fremstillinger kan skape urealistiske forventninger og øke følelsen av utilstrekkelighet.

Wangen, som har forsket på samspillet mellom mediebruk og mental helse, understreker viktigheten av å være bevisst på eget medieforbruk. Spesielt unge mennesker fremheves som sårbare for negative effekter som angst og lav selvfølelse. Tilstanden er relevant for et bredt spekter av personer i Norge som daglig eksponeres for et digitalt landskap.

Medienes rolle i forming av mental helse

Den tradisjonelle mediefremstillingen av psykiske lidelser har ofte vært preget av stereotypier og sensasjonalisme. Dette bidrar til stigmatisering, som igjen kan hindre enkeltpersoner i å søke hjelp. Steinar Wangen mener at medier har et ansvar for å formidle et mer nyansert og empatisk bilde av psykisk sykdom.

«Vi ser en tendens der medier, bevisst eller ubevisst, bidrar til en overforenkling av komplekse psykiske tilstander,» uttaler Wangen. «Dette skaper et press der folk føler de må leve opp til en fasade, noe som er utmattende og skadelig for mental helse.»

Disse stereotypiene forsterkes ytterligere av sosiale medier, hvor kuraterte liv ofte fremstilles som normen. For mange nordmenn blir dette en kilde til konstant sammenligning, som kan føre til følelser av misunnelse og utilstrekkelighet. Den digitale feeden blir et speil som reflekterer urealistiske idealer.

Navigering av det digitale landskapet

For å håndtere den konstante mediepåvirkningen, foreslår Wangen konkrete strategier for å beskytte egen psykisk velvære. Dette innebærer å utvikle en kritisk bevissthet rundt innholdet man konsumerer, og å ta aktive valg om hva man eksponerer seg for.

«Det handler ikke om å unngå media helt, men om å skape en sunnere balanse,» forklarer Wangen. «Vi må lære oss å gjenkjenne når mediebruk går fra å være informativ eller underholdende til å bli en kilde til stress og uro.»

Han anbefaler følgende tiltak for å styrke psykisk helse i en medieintensiv hverdag:

• Sett grenser for skjermtid, spesielt før leggetid.
• Vær bevisst på hvilke kontoer og nyhetskilder du følger, og fjern de som gir negative følelser.
• Søk opp og del positive og konstruktive medieopplevelser.
• Engasjer deg i offline-aktiviteter som gir glede og påfyll.

Disse grepene er essensielle for å bevare en følelse av kontroll og velvære. Ved å være bevisst på eget forbruk, kan man redusere den negative innvirkningen fra medielandskapet.

Fremtiden for medieforbruk og mental velvære

Fremtiden for mental helse vil i økende grad være knyttet til vår evne til å navigere det digitale medielandskapet. Wangen ser et behov for økt mediekompetanse blant befolkningen, fra ung alder.

«Utdanningssystemet må ta en større rolle i å lære bort kritisk medieforståelse,» sier han. «Barn og unge må rustes til å identifisere manipulasjon og usannheter, og til å forstå hvordan deres egen mentale tilstand påvirkes.»

Denne økte bevisstheten er nøkkelen til et sunnere samfunn. Wangen understreker at fokus på velvære ikke bare er et individuelt ansvar, men også et samfunnsansvar. Arbeidet mot bedre mediepåvirkning og økt psykologisk robusthet for alle nordmenn er en kontinuerlig prosess.

Han oppfordrer til en bredere samfunnsdialog om medienes rolle og deres innvirkning. Ved å fremme sunnere medievaner, kan Norge styrke folkehelsen og bygge et mer resilient samfunn. Den generelle tilstanden til norske medier må reflektere et større samfunnsansvar.