Viveca Sten (66) etter bruddet: Benskjørhet krever lang rehabilitering

Den anerkjente svenske forfatteren Viveca Sten, 66 år gammel, forteller om en smertefull opplevelse etter et beinbrudd som forverret seg på grunn av benskjørhet. "Jeg har aldri hatt så vondt i hele mitt liv," uttalte Sten om den intense smerten etter bruddet som krevde en langvarig og krevende rehabilitering. Hun mener svenske kvinner systematisk overses når det gjelder testing for benskjørhet.

Sten, kjent for sine krimromaner, har nylig beveget seg over til å skrive romantiske romaner, inspirert av en reise til India. Hennes nyeste bok, "Helenas reise", handler om en kvinne som finner seg selv etter utroskap, og reflekterer over temaer som indre reiser og kjærlighet i middelalderen. Likevel ble hennes egne erfaringer med kroppen en uventet og brutal parallell til bokens temaer om å bli tvunget til å stoppe opp og lytte til kroppen.

Benskjørhetens konsekvenser

I desember 2022 falt Sten i en skibakke, noe som resulterte i et alvorlig brudd. Det viste seg at benet var så svekket av benskjørhet at det var "som pulver". En elleve timer lang operasjon med to kirurgteam var nødvendig for å reparere det, og hun fikk senere innsatt en titanprotese og bensement. Sten påpeker at slike brudd, som hun kaller "pulverbrudd", er en konsekvens av lav bentetthet, noe som ble oversett til tross for at hun hadde en familiehistorie med sykdommen og hadde gjennomgått overgangsalderen. "Men ikke en eneste gang har de sjekket meg for benskjørhet," sier hun, og understreker at standard helsekontroller ikke omfattet denne viktige undersøkelsen.

Etter den innledende operasjonen fulgte to uker på sykehus, etterfulgt av to og et halvt års rehabilitering, inkludert spesialistbehandling og ambulansetransport. I fjor høst utviklet hun artrose som en følge av traumet, noe som krevde ytterligere fem uker på krykker og en ny runde med øvelser. "Du kan kalle meg "queen of rehab"," sa hun med et smil. Hun mottar nå medisinsk behandling for benskjørhet i form av injeksjoner hver kveld.

Sten uttrykker sterk frustrasjon over mangelen på forebyggende tiltak mot benskjørhet i Sverige. Hun peker på at svenske kvinner ikke rutinemessig screenes, til tross for at brudd som følge av benskjørhet koster samfunnet rundt 23 milliarder svenske kroner årlig. "Vet du hvor mye av det som går til forebyggende tiltak? Fire promille," sier hun oppgitt. Hun argumenterer for at kostnaden for en enkel bentetthetsmåling er ubetydelig sammenlignet med utgiftene til sykehusinnleggelser, operasjoner og langvarig rehabilitering.

I Norge anslås det at benskjørhet koster samfunnet minst ti milliarder kroner årlig, og rundt 300 000 nordmenn antas å være benskjøre. På tross av identifiserte høyrisikogrupper, finnes det heller ikke her et nasjonalt screeningprogram. Sten mener at helsevesenet burde være proaktivt. "Jeg treffer ofte personer som har fått et alvorlig hoftebrudd i 75-årsalderen, og når jeg ser i journalen, har de kanskje hatt et håndleddsbrudd lenge før. Hadde de blitt behandlet for benskjørhet ved det første bruddet, hadde de kanskje sluppet hoftebruddet," forklarer en lege i artikkelen.

Viveca Stens råd til andre kvinner, spesielt de som har vært gjennom overgangsalderen og har benskjørhet i familien, er å aktivt be legen om en DXA-skanning (bentetthetsmåling). "Mas deg til det hvis det trengs. Å oppdage benskjørhet gjennom et brudd er så mye verre," advarer hun. Hun legger til at selv om sykdommen ofte kalles en "kvinnesykdom", kan tilstander som langvarig kortisonbruk eller hormonbehandling mot kreft også øke risikoen.

For å styrke skjelettet og redusere risikoen for fremtidige brudd, trener Sten mer styrke, tar tilskudd av kalsium og D-vitamin, og er mer forsiktig i glatt føre. Selv om hun har sluttet med off-piste ski-kjøring, tør hun fortsatt å stå på ski. Hun understreker at skjelettet er et dynamisk organ som kan styrkes gjennom trening, og at forbedret balanse er avgjørende for å unngå fall og dermed brudd.