SINTEF-forskere bruker menneskeblod til å teste nye medisiner
Forskere ved SINTEF har utviklet en ny metode for å teste legemidler basert på mRNA. Ved å bruke donert menneskeblod utenfor kroppen, kan de identifisere lovende medisinkandidater tidligere og mer effektivt.

Forskere ved SINTEF i Trondheim har utviklet en innovativ metode for å teste nye medisiner basert på mRNA-teknologi, ved å bruke donert menneskeblod. Denne tilnærmingen tar sikte på å forbedre effektiviteten i legemiddelutviklingen og redusere antall medisiner som feiler i kliniske studier, som i dag ligger på rundt 90 prosent. Metoden lar forskere som Sjoerd Hak, som leder arbeidet ved SINTEFs avdeling for bioteknologi og nanomedisin, identifisere de mest lovende medisinene og luke ut dårlige kandidater tidlig i prosessen.
Tradisjonelt har legemiddeltesting, spesielt for mRNA-baserte terapier, involvert prekliniske studier på dyr. Imidlertid er det ofte betydelige forskjeller mellom hvordan medisiner oppfører seg i dyr og mennesker. mRNA-medisiner, som sender instruksjoner til cellene for å produsere nyttige proteiner, er sentrale for behandling av alt fra hjerte- og karsykdommer til kreft. En utfordring i utviklingen er innkapslingen av det ustabile mRNA-molekylet, typisk i lipidnanopartikler (LNP), som må samhandle effektivt med kroppens celler og immunsystem.
En ny testmetode med menneskeblod
Den nye metoden som Hak og hans team ved SINTEF har utforsket, innebærer testing av ulike mRNA-LNP-kombinasjoner direkte i ferskt menneskeblod. Blodet, som inneholder både celler og plasma, fungerer som et simulert miljø hvor forskerne kan observere hvordan nanopartiklene interagerer med immunceller og hvilke signaler de utløser. Dette gir mer relevant innsikt i medisinens potensielle effekt og sikkerhet hos mennesker sammenlignet med dyremodeller.
«Resultatene viser at metoden gjør det mulig å se hvilke varianter av mRNA-LNP som ga mest opptak i immuncellene, og hvilke som utløste sterk eller svak aktivering av immunforsvaret,» forklarer Hak. Han legger til at testing med humant fullblod utenfor kroppen kan bli et nyttig tillegg til dagens prekliniske testing, og at funnene kan være mer relevante for hva som faktisk vil skje i mennesker.
Potensialet for mRNA-baserte medisiner er enormt, da de adresserer sykdommer forårsaket av proteinfeil. Hak understreker at dette nye testmiljøet ikke bare kan forbedre utviklingen av eksisterende terapier, men også akselerere forskningen på nye behandlinger. Spesielt innen kreftbehandling, som CAR-T-terapi, kan metoden være revolusjonerende. CAR-T-terapi involverer genmodifisering av pasientens egne immunceller for å bekjempe kreft. Med mRNA-teknologi kan det i fremtiden bli mulig å utføre denne modifikasjonen direkte i pasienten, noe som kan redusere kostnadene og øke tilgjengeligheten betydelig.
Videre kan testing i humant fullblod bidra til å forutsi og redusere risikoen for alvorlige bivirkninger som allergiske reaksjoner. Slike reaksjoner kan være vanskelige å identifisere med tradisjonelle metoder, men blodprøver har vist seg å kunne gi verdifull informasjon. «Per i dag har vi ikke gode nok modeller til å detektere slike effekter. De er vanskelige å forutsi. Men blod har vist seg å kunne si mye om slike allergiske reaksjoner,» sier Hak. Ved å teste medisiner i blodprøver først, håper forskerne å minimere sjansen for at pasienter blir alvorlig syke under fremtidige kliniske utprøvinger.
