Nobelprisen i fysiologi eller medisin tildeles tre forskere
Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2026 er tildelt Katalin Karikó, Drew Weissman og Özlem Türeci for deres banebrytende arbeid med mRNA-teknologi.

Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2026 er tildelt de ungarske-amerikanske biokjemikeren Katalin Karikó, den amerikanske immunologen Drew Weissman og den tysk-tyrkiske onkologen Özlem Türeci. Prisen anerkjenner deres arbeid med å utvikle effektive mRNA-vaksiner mot COVID-19, en teknologi som har revolusjonert forebygging av infeksjonssykdommer.
Karikó og Weissman, som jobbet sammen ved University of Pennsylvania, oppdaget hvordan de kunne modifisere mRNA slik at det unngikk immunrespons og kunne leveres trygt inn i cellene. Türeci, sammen med ektemannen Uğur Şahin, grunnla BioNTech og brukte denne teknologien til å utvikle en av de mest brukte COVID-19-vaksinene.
Nobelkomiteen fremhevet at arbeidet deres har åpnet døren for en ny æra innen nevrovitenskap og medisin. Den modifiserte mRNA-teknologien har vist seg å være svært allsidig og har potensiale for bruk mot et bredt spekter av sykdommer, inkludert andre infeksjonssykdommer, kreft og genetiske lidelser. Denne banebrytende forskningen har utvilsomt hatt en enorm innvirkning på global folkehelse i 2026.
Potensialet for fremtidig bruk
Forskningen til Karikó og Weissman ble publisert i 2005, men det var først med COVID-19-pandemien at potensialet for mRNA-teknologi ble virkelig satt på dagsordenen. Deres arbeid, som blant annet fokuserte på hvordan man kunne omgå kroppens forsvar mot fremmed RNA, var avgjørende for at BioNTech/Pfizer og Moderna raskt kunne utvikle effektive vaksiner. Türeci, som leder forsknings- og utviklingsavdelingen hos BioNTech, har vært en nøkkelperson i oversettelsen av laboratoriefunn til praktiske vaksiner.
Før dette prosjektet hadde mRNA-teknologi lenge vært ansett som lovende, men stod overfor betydelige utfordringer knyttet til stabilitet og levering. Ved å modifisere nukleosidene i mRNA-molekylet, klarte Karikó og Weissman å redusere den inflammatoriske responsen og øke produksjonen av protein. Dette var et avgjørende gjennombrudd som muliggjorde utviklingen av sikre og effektive mRNA-baserte legemidler. Karikós utholdenhet, tross tidlige avslag og mangel på finansiering, er også en sentral del av historien.
I dag ser vi hvordan denne teknologien ikke bare er viktig for vaksiner. Potensialet strekker seg til utvikling av kreftbehandlinger, der mRNA kan instruere immunsystemet til å angripe kreftceller, og til behandling av genetiske sykdommer ved å erstatte manglende proteiner. Den brede anvendelsen av mRNA-teknologi signaliserer en ny gullalder innen medisinsk forskning og behandling.
Nobelkomiteen fremhever at tildelingen til Karikó, Weissman og Türeci ikke bare anerkjenner deres individuelle bidrag, men også den kollektive innsatsen som ligger bak vitenskapelige fremskritt. Dette er en hyllest til mange års dedikert arbeid og en bekreftelse på betydningen av grunnforskning for å løse presserende globale helseutfordringer. Utviklingen av mRNA-vaksiner har hatt en direkte og målbar effekt på redusert sykelighet og dødelighet gjennom 2026, og har bidratt til en mer normalisert hverdag globalt.
