Malva Lambertz: Slik overvant hun frykten etter hiv-diagnose

Malva Lambertz, en 25 år gammel flyvertinne, ble for to år siden diagnostisert med hiv etter en datingopplevelse i London. Det som startet som en spennende romanse via datingappen Tinder, endte med en livsendrende diagnose som førte til en mørk periode preget av selvstigma, depresjon og frykt for omverdenens reaksjoner.

Lambertz forteller at mye av utfordringen ved å leve med hiv i dag ligger i den sosiale forklaringen og den manglende kunnskapen mange har om sykdommen. Hennes egen kunnskap var begrenset til vage minner fra skoletiden, der hiv ble omtalt som noe man absolutt ikke ville ha. Da hun ble kalt inn til legen etter en blodprøve, var bekymringen stor, men hennes sykepleier-bror forsikret henne om at det var mulig å leve et normalt liv med hiv – en viktig lærdom som skulle vise seg å bli sentral i hennes reise.

Opprinnelig var Lambertz skeptisk til datingapper, men under en jobbreise i London i juni 2023 lastet hun ned Tinder. Etter å ha korrespondert med en mann hun kalte «Eric» i to uker, møttes de for første gang. Sommeren utviklet seg med jevnlige møter når anledningen bød seg. Etter et av disse møtene ble Lambertz plutselig alvorlig syk med nattesvette, høy feber og utslett. Selv om symptomene forsvant før en planlagt ferie, hadde hun da gjennomgått en primærinfeksjon av hiv. Det eneste hun merket tydelig etterpå var betydelig håravfall, som hun tilskrev vitaminmangel.

Forholdet til «Eric» var preget av usikkerhet, og i februar 2026 innrømmet han utroskap, noe som førte til bruddet. Kort tid etter skulle Lambertz ta en celleprøve, men havnet ved en feiltakelse hos en jordmor. I forbindelse med testing for kjønnssykdommer etter utroskapen, ble det også tatt en hiv-test. Hun var ikke bekymret, da hun mente det var rutinemessig etter ubeskyttet sex med en utro partner.

Veien ut av mørket

Dagen etter fikk hun den sjokkerende beskjeden: hun hadde hiv. Diagnosen virket uvirkelig, og hennes umiddelbare spørsmål handlet om reproduksjon og fremtidig livskvalitet. Hun konfronterte «Eric», som innrømmet utroskap og lovet å teste seg. Lambertz mistenkte at han kan ha visst om sin egen status tidligere, noe som ga grobunn for sterkt hat i starten.

De første månedene etter diagnosen var mørke. Lambertz valgte å holde sykdommen hemmelig, kun moren var informert. Følelsen av å ville starte på nytt og til og med forestillinger om en ny tilværelse etter døden, preget henne. Enkelte dager klarte hun ikke engang å stå opp, lammet av depresjon og angst. Hun beskriver et «dobbelt stigma»: det interne stigmaet som fikk henne til å tilpasse sin egen atferd, og det eksterne stigmaet preget av andres frykt og fordommer. Et avskjedsbrev ble skrevet, og etter en spesielt tung natt med angst i Malmö, innså hun at hun trengte hjelp.

Med støtte fra sin lege fikk Lambertz behandling for sin depresjon og ble sykmeldt i tre måneder. En reise til Barcelona ble et vendepunkt. Alene søkte hun lys og frihet, og ønsket å finne tilbake til seg selv i omgivelser der ingen kjente til hennes diagnose. Tilbake i Sverige lastet hun ned Tinder igjen og møtte en mann som aksepterte hennes hiv-status uten problemer. Gjennom støtteprogrammet til interesseorganisasjonen Posithiva Gruppen, fant hun et nettverk av andre unge kvinner som levde med hiv. Disse møtene bekreftet at det var fullt mulig å leve et helt vanlig liv.

Til tross for fremgang, opplevde Lambertz tilbakefall forårsaket av andres fordommer. Et konkret eksempel var da en kollega sluttet å snakke med henne etter et rykte spredt via en TikTok-video om hennes hiv-status. Dette førte til at Lambertz sa opp sin daværende jobb og fant ny trivsel i en barjobb, der diagnosen er kjent og akseptert. Hennes forhold til moren har styrket seg betraktelig, og de kan nå snakke åpent om alt.

Selv om hun opprinnelig følte hat mot «Eric», preges hun i dag av likegyldighet. Han har sendt en unnskyldning via TikTok, men Lambertz har ikke svart. Hun lever nå med velbehandlet hiv, noe som betyr at viruset ikke kan overføres seksuelt. Dette fjerner den tidligere opplysningsplikten, og hun kan selv velge om hun vil dele diagnosen. I datingsammenheng kan det fortsatt være en utfordring, men hun har utviklet strategier for når og hvordan hun velger å fortelle om sin status.