Kalsium- og D-vitamintilskudd gir liten effekt mot brudd
Ny gjennomgang av studier viser at tilskudd av kalsium og vitamin D har liten eller ingen effekt på å forebygge brudd hos eldre voksne. Anbefalingene for bruk av slike tilskudd kan derfor trenge en revurdering.
En omfattende gjennomgang av forskning publisert i BMJ konkluderer med at tilskudd av kalsium, vitamin D, eller en kombinasjon av begge, har minimal til ingen innvirkning på å forhindre beinbrudd hos eldre voksne som ikke lider av osteoporose. Studien, som inkluderte data fra 69 randomiserte kontrollerte studier med over 153.000 deltakere, finner heller ingen vesentlig effekt på fallforebygging i denne gruppen.
Falls er en betydelig helseutfordring for eldre. Omtrent en tredjedel av voksne over 65 år opplever minst ett fall årlig, noe som fører til skader, økt belastning på helsevesenet og betydelige kostnader. Frykt for å falle er utbredt, og kan føre til redusert mobilitet og ytterligere økt risiko. Blant kvinner over 65 år vil halvparten oppleve et lavenergi-brudd i løpet av livet, ofte som følge av fall. Disse bruddene er assosiert med smerte, funksjonsnedsettelse, redusert livskvalitet og behov for omsorg.
Kalsium og vitamin D spiller sentrale roller i kroppens skjeletthelse og muskelfunksjon. Tidligere observasjonsstudier har antydet en sammenheng mellom lavt inntak av disse næringsstoffene og redusert bentetthet, svakere muskler, samt økt risiko for fall og brudd. Dette har ført til utbredte anbefalinger om bruk av kosttilskudd, og en markant økning i forskrivninger av kalsium og vitamin D globalt.
Nye funn utfordrer etablerte anbefalinger
Den nye metaanalysen baserte seg på randomiserte, kontrollerte studier hvor deltakere enten fikk kalsium, vitamin D, kombinasjonsterapi, placebo eller ingen behandling. De aller fleste deltakerne i de inkluderte studiene hadde lav risiko for å falle. Når forskerne analyserte det primære utfallet – forekomsten av ethvert brudd – fant de at tilskuddene ga liten eller ingen beskyttelse. Dette gjaldt uavhengig av om det var snakk om kalsium alene, vitamin D alene, eller en kombinasjon. Forfatterne av studien understreker at når man ser på de absolutte risikoreduksjonene og sammenligner dem med terskler for hva som anses som klinisk meningsfulle gevinster, er fordelene ved bruk av disse kosttilskuddene for forebygging av brudd og fall neglisjerbare. Disse resultatene utfordrer dermed den brede bruken av kalsium- og vitamin D-tilskudd for skjeletthelse hos eldre som ikke er diagnostisert med osteoporose.
Resultatene indikerer at enkeltpersoner og helsepersonell bør revurdere rutinemessige anbefalinger for kalsium- og vitamin D-tilskudd. Selv om næringsstoffene er essensielle for skjelettet, ser effekten av tilskudd ut til å være begrenset for den generelle eldre befolkningen, spesielt for de med lav risiko for fall. Mer forskning kan være nødvendig for å identifisere spesifikke undergrupper av eldre som eventuelt kan ha nytte av slike tilskudd, eller for å undersøke effekten i kombinasjon med andre forebyggende tiltak.