«Hjerneboostere»: Farene ved uautoriserte injeksjoner for eldre
En trend med injeksjoner av såkalte «hjerneboostere» blant eldre i Vietnam har ført til alvorlige helsekomplikasjoner, inkludert anafylaktisk sjokk. Leger advarer mot selvmedisinering.
En 61 år gammel mann ble nylig innlagt på Huu Lung regionalt medisinsk senter i Lang Son-provinsen, Vietnam, med symptomer som frysninger, høy feber, spasmer og pustevansker. Mannen hadde fått en injeksjon med Cerebrolysin, en medisin markedsført som en «hjernestyrkende» substans, hjemme fem dager tidligere. Legene mistenker nå alvorlig anafylaksi, en potensielt livstruende allergisk reaksjon, utløst av medisinen.
Denne hendelsen kaster lys over en økende trend der eldre mennesker tar injeksjoner med såkalte «hjerneboostere» – enten hjemme, på uautoriserte klinikker, eller som en del av uoffisielle «velværeprogrammer». Tanken om at disse injeksjonene kan gi en generell helsegevinst for hjernen, som en slags «tonic», ser ut til å drive denne praksisen. Imidlertid advarer helsepersonell om at slike behandlinger kan føre til alvorlige komplikasjoner, inkludert død.
Farlige misforståelser om «hjerneboostere»
Dr. Nguyen Huy Hoang, et fremtredende medlem av Vietnam Society of Underwater and Hyperbaric Oxygen Medicine, uttalte til avisen Tuổi Trẻ at konseptet «hjernestyrkende middel» hovedsakelig eksisterer i reklame og muntlige anbefalinger. Det finnes ingen spesifikk farmasøytisk kategori for slike midler. Legemidler som ofte blir referert til som «hjerneboostere» kan tilhøre ulike farmakologiske grupper, som for eksempel peptider og nevrotrofiske midler (som Cerebrolysin), vasodilatatorer og kalsiumkanalblokkere (som Cinnarizine og Flunarizine), eller medisiner som påvirker nevrotransmittermetabolismen (som Piracetam og Citicoline).
«Dette er medisiner som er foreskrevet for spesifikke medisinske tilstander, og de bør ikke betraktes som «vitaminer» for hjernen eller som forebyggende midler mot demens for friske individer,» understreket dr. Hoang. Han påpekte at etablerte behandlinger for demens, som donepezil, galantamin, rivastigmin og memantin, kun har en spesifikk terapeutisk rolle i bestemte stadier av sykdommen. Andre legemidler som feilaktig markedsføres som «hjerneboostere» bør kun brukes som støttebehandling og under streng medisinsk tilsyn.
Dr. Nguyen Thanh Binh fra avdelingen for nevrologi og Alzheimers sykdom ved Central Geriatric Hospital bekreftet overfor Tuoi Tre at visse nevrobeskyttende legemidler kan tilby fordeler i behandlingen av kognitiv svikt eller bremse sykdomsprogresjon i noen tilfeller. «Men det er avgjørende å ikke bruke dem uten å konsultere en spesialist,» advarte han.
Risikoen ved vilkårlig bruk av disse stoffene er betydelig. Ifølge dr. Hoang er anafylaktisk sjokk den mest alvorlige potensielle komplikasjonen. Cerebrolysin er et biprodukt fra grisehjerner, bestående av en blanding av peptider som kan fungere som allergener og utløse alvorlige allergiske reaksjoner. Når slike injeksjoner administreres hjemme, uten adekvat medisinsk overvåkning eller beredskapsutstyr, kan pasienter oppleve plutselige og dramatiske fall i blodtrykket, pustevansker, hevelse i strupen, hjertestans og respirasjonssvikt i løpet av minutter.
Videre utgjør infusjoner gitt i usterile omgivelser, som hjem eller uoffisielle spa-klinikker, ytterligere farer. Disse inkluderer risiko for luftemboli (luftbobler i blodomløpet), som kan føre til respirasjonssvikt, samt sepsis (blodforgiftning) og andre alvorlige infeksjoner som kan være fatale. Dr. Hoang la til en annen bekymring: «Vasodilatoriske legemidler påvirker ikke bare blodårene, men også hjernen. Epidemiologiske studier viser at personer som bruker Flunarizin over lengre tid har en betydelig høyere risiko for å utvikle Parkinsons symptomer sammenlignet med de som ikke bruker det.» Dette understreker behovet for forsiktighet og medisinsk veiledning ved bruk av alle former for «hjerneforsterkende» midler.