Gynekolog (65) økte beinmassen med styrketrening

Åshild Bjørnerem, en 65 år gammel gynekolog, professor og seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, har demonstrert at det er mulig å øke beinmassen selv etter overgangsalderen. Hun rapporterer om en økning på 10 prosent i beinmassen i ryggen i løpet av de første ti årene etter sin egen menopause, uten tap av beinmasse i hoftene i samme periode.

Bjørnerem startet med styrketrening som 58-åring, rundt fem år etter at hun opplevde menopause. I tillegg har hun benyttet seg av østrogenbehandling for å håndtere overgangsplager. "Både styrketrening og østrogen bremser tap av beinmasse og reduserer bruddrisiko," forklarer hun. Hun legger merke til en økende interesse blant kvinner for østrogenbehandling, da skjelettet er svært følsomt for dette hormonet, som hemmer beinvevets nedbrytning. Bjørnerem understreker viktigheten av å diskutere mulighetene og risikoene med lege, spesielt med tanke på kontraindikasjoner som brystkreft.

Beinets respons på belastning

Bjørnerems erfaringer støttes av teorien "Wolffs Law", som hevder at beinvev tilpasser seg økt belastning. Etter syv års dedikert styrketrening, oppnådde hun imponerende resultater: 65 kilo i benkpress, 117,5 kilo i knebøy og 146 kilo i markløft, noe som ga henne seier i sin vektklasse under NM i Sand i mars. "Når skjelettet blir belastet, settes det i gang en beindanningsprosess slik at beinmassen øker," sier Bjørnerem. "Det er lett å tenke at et skjelett er dødt, men det er faktisk et levende vev som hele tiden brytes ned og bygges opp og tilpasser seg belastningen det blir eksponert for." Spesielt øvelser som knebøy med vekter belaster store deler av skjelettet, og tyngre løft gir større effekt.

I tillegg til trening, fremhever Bjørnerem betydningen av et balansert kosthold med tilstrekkelig inntak av kalsium, vitamin D og proteiner. Hun advarer mot inaktivitet, som sender signaler til kroppen om at beinbygging ikke er nødvendig. Alle former for aktivitet, spesielt vektbærende aktiviteter som trappegang eller turgåing med tung ryggsekk, er gunstig. For de som er usikre på styrketrening med vekter, anbefaler hun veiledning fra en personlig trener for å sikre trygg teknikk og etablering av gode treningsvaner.

Et sterkt skjelett er avgjørende for å forebygge beinskjørhet og brudd, som kan føre til redusert livskvalitet og funksjonsevne. Et vanlig håndleddsbrudd etter et fall fra egen høyde kan være et tidlig tegn på underliggende beinskjørhet. Mange er uvitende om sin tilstand før et brudd oppstår, og dette kan øke risikoen for fremtidige, mer alvorlige brudd som lårhalsbrudd, med en betydelig dødelighet.

Risikogruppene for beinskjørhet inkluderer personer som har hatt tidligere brudd i håndledd, overarm, hofte eller ryggvirvel, da et brudd dobler risikoen for nye. Arvelig disposisjon, lav kroppsvekt (da fettvev produserer østrogen), visse sykdommer som leddgikt og diabetes, samt langvarig bruk av medisiner som prednisolon, er også risikofaktorer. Bjørnerem påpeker at beinskjørhet er underdiagnostisert og underbehandlet i Norge, og at det trengs mer undervisning for helsepersonell, samt bedre tilgang på DXA-maskiner og mer folkeopplysning om tilstanden.

Hun oppfordrer folk til å bruke gratis nettkalkulatorer som FRAX for å vurdere sin tiårssannsynlighet for brudd. Ved en risiko over 20 prosent anbefales konsultasjon med lege for vurdering av DXA-undersøkelse eller behandling. "Det finnes flere typer medisiner mot beinskjørhet som kan redusere beintap og risikoen for brudd og dødelighet. Disse medisinene har lite bivirkninger, og de er ikke farlige," forsikrer Bjørnerem. Hun understreker at det aldri er for sent å starte med styrketrening, noe som er gunstig selv for personer i 80- og 90-årene.