Hjerte- og karsykdom rammer flere nordmenn

Antallet personer som får behandling for hjerte- og karsykdommer i Norge fortsetter å stige, ifølge ferske tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). I 2025 mottok 412.000 personer slik behandling i spesialisthelsetjenesten, en økning på ni prosent sammenlignet med 2021. "Ni prosent er en høy økning. Tallene illustrerer at hjerte- og karsykdom berører en stor del av befolkningen, og har betydelige konsekvenser for pasienter, pårørende og helsetjenesten," sier Annabel Eide Ohldieck, overlege ved Hjerte- og karregisteret ved FHI.

Analysen viser en todelt utvikling. På den ene siden ser man en positiv trend med nedgang i antall akutte hjerteinfarkt, selv etter justering for aldersendringer i befolkningen. Dette tilskrives bedre forebygging og behandling, inkludert redusert røyking, lavere blodtrykk og kolesterol, og mer effektiv medisinsk oppfølging.

Økende utfordringer med kroniske lidelser

På den andre siden øker antallet personer som lever med kroniske hjerte- og karsykdommer, spesielt hjertesvikt og høyt blodtrykk. Denne økningen kan ikke forklares utelukkende av en aldrende befolkning, noe som indikerer at livsstilsfaktorer spiller en betydelig rolle. Tilstander som atrieflimmer og atrieflutter, samt akutt hjerneslag og drypp, viser imidlertid en utvikling som i større grad kan knyttes til befolkningsaldring.

Ohldieck beskriver situasjonen som en "folkehelsesuksess og en folkehelsebekymring samtidig". Mens man lykkes med å forebygge visse akutte hendelser, lever stadig flere med langvarige hjerte- og karsykdommer.

Det er også klare kjønnsforskjeller. Menn har generelt høyere risiko for de fleste typer hjerte- og karsykdommer og mottar oftere behandling. I 2025 var de aldersjusterte ratene henholdsvis 934 per 100.000 for kvinner og 1233 per 100.000 for menn. Internasjonal og nasjonal forskning peker imidlertid på at kvinner kan ha like høy eller høyere relativ risiko for sykdom når de først eksponeres for risikofaktorer som røyking eller høyt blodtrykk.

Hjerte- og karsykdommer forblir en av de ledende årsakene til sykdomsbyrde og for tidlig død i Norge. Til tross for en nedgang i dødelighet og førstegangstilfeller av hjerteinfarkt og hjerneslag, representerer disse sykdommene fortsatt betydelige samfunnsmessige utfordringer. Årsakene til at færre dør av hjerteinfarkt, skyldes dels en sunnere livsstil som inkluderer mindre røyking, lavere blodtrykk og kolesterolnivåer, og bedre behandlingstilbud. Likevel er det et betydelig forebyggingspotensial.

"Levevaner og risikofaktorer peker seg tydelig ut som de viktigste driverne. Høyt blodtrykk, høyt LDL-kolesterol, røyking, ugunstig kosthold, fysisk inaktivitet, fedme og type 2-diabetes er blant hovedårsakene til hjerte- og karsykdom, og alle er i stor grad påvirkbare," fremhever Ohldieck. Hun legger til at "det betyr at vi har et betydelig forebyggingspotensial." Anslag tyder på at over halvparten av alle hjerte- og karsykdommer kan forebygges ved å forbedre håndteringen av disse risikofaktorene. Folkehelserapporten viser også markante sosiale og geografiske ulikheter, der personer med lavere utdanning, enkelte innvandrergrupper og befolkningen i Nord-Norge har en høyere risiko og dårligere prognoser.