Egg kan redusere Alzheimer-risiko, ny studie viser
En ny amerikansk studie antyder at regelmessig egginntak kan redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Forskningen kobler høyere eggkonsum med en markant lavere risiko for demens.
En fersk, omfattende amerikansk studie publisert i Journal of Nutrition indikerer en potensiell kobling mellom inntak av egg og redusert risiko for Alzheimers sykdom. Undersøkelsen, som fulgte nesten 40 000 amerikanere over 65 år i over 15 år, fant at de som spiste egg jevnlig hadde en lavere forekomst av Alzheimers diagnose sammenlignet med de som spiste egg sjeldent eller aldri.
Resultatene viste en klar sammenheng: personer som konsumerte egg fem ganger i uken eller mer, opplevde en 27 prosent lavere risiko for å utvikle sykdommen. Selv et moderat inntak ga positive utslag; én til to ganger i uken eller et par ganger i måneden var assosiert med rundt 17 prosent lavere risiko, mens to til fire ganger i uken ga en reduksjon på 20 prosent. Forskningen tok hensyn til en rekke livsstilsfaktorer som kan påvirke demensrisiko, inkludert alder, fysisk aktivitet, søvn, røyking, alkoholinntak, kroppsvekt og generelt kosthold.
Næringsstoffenes rolle for hjernen
Eksperter på demens, som demensekspert Geir Selbæk, anerkjenner studiens metodikk, men understreker behovet for forsiktighet med konklusjoner. "Jeg synes ikke man skal begynne å spise egg for å redusere demensrisiko, men for de som spiser egg i moderate mengder, er det ingen grunn til å slutte med det," uttalte Selbæk. Han peker på at egget er rikt på viktige næringsstoffer som kan være gunstige for hjernefunksjonen. Blant disse er kolin, vitamin B12 og omega-3-fettsyren DHA, som er essensielle for hjernens kognitive prosesser og hukommelse. I tillegg inneholder egg antioksidantene lutein og zeaxanthin, som antas å beskytte hjernecellene mot oksidativt stress.
Til tross for de lovende funnene, er det viktig å merke seg at studien påviser en sammenheng, ikke en direkte årsakssammenheng. Forskerne selv understreker at andre, uobserverte faktorer kan spille en rolle i den reduserte risikoen. Generaliserbarheten av resultatene til hele befolkningen er også et usikkerhetsmoment. Videre ble informasjon om demens og Alzheimer hentet fra registre, og den relativt korte oppfølgingstiden kan potensielt innebære at tidlig demens kan ha påvirket egginntaket, snarere enn omvendt.
Demens og Alzheimers sykdom representerer et økende globalt helseproblem. I Norge lever rundt 115 000 mennesker med demens i dag, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse. Dette tallet forventes å fordobles innen 2050, drevet av en aldrende befolkning. Forskning på kostholdets rolle i demensforebygging pågår kontinuerlig, og det er bred enighet om at ernæring har betydning, både direkte og indirekte gjennom effekten på andre helsetilstander som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fedme og diabetes. Imidlertid er detaljene rundt hvilke spesifikke kostholdskomponenter som har størst innvirkning, fortsatt gjenstand for usikkerhet og videre studier.