Amerikas helsekutt truer global innsats mot sykdommer
USAs tilbaketrekning fra global helsearbeid og kutt i bistand har alvorlige konsekvenser, med reelle trusler om oppblussing av sykdommer som ebola og meslinger.
Den amerikanske regjeringens beslutning om å redusere sin støtte til global helseinitiativer og formelt trekke seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) i januar, har allerede begynt å vise dystre konsekvenser. Kuttene, som også rammer USAs bistandsorganisasjon USAID hardt, svekker innsatsen mot sykdommer som ebola, meslinger og polio i utviklingsland. Dette skjer til tross for at disse sykdommene tidligere ble ansett som under full kontroll.
Nyhetsbildet domineres av politiske uttalelser, mens den faktiske politikken som gjennomføres av den amerikanske administrasjonen, og som kan koste utallige liv, får lite oppmerksomhet. Nylig erklærte WHO ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo som en internasjonal folkehelsekrise. Helsearbeidere på bakken rapporterer om akutt mangel på grunnleggende utstyr som masker, hånddesinfeksjon og testutstyr, direkte som følge av amerikanske budsjettkutt. Både forebygging, testing og behandling av ebolautbruddet er betydelig redusert sammenlignet med tidligere utbrudd, da USAID har kuttet sin støtte.
Konsekvenser av kutt og viktigheten av globalt samarbeid
Selv om situasjonen kan virke fjern for mange i Norge, understreker eksperter alvoret. Sykdommer som ebola, meslinger, polio, gulfeber og difteri kan blusse opp igjen hvis ikke internasjonalt samarbeid opprettholdes og styrkes. Debatten om bistandsnivå og effektiv pengebruk er legitim, men de umiddelbare konsekvensene av plutselige og omfattende kutt er skremmende. Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er nesten 600 mennesker mistenkt smittet av ebola i Kongo, med en dødelighet på opptil 50 prosent. Frykten er at viruset kan spre seg ukontrollert uten tilstrekkelig global støtte. Når USA, verdens største bidragsyter, trekker seg, blir de gjenværende nasjonenes bidrag enda viktigere.
Situasjonen forverres av trender der vaksineskepsis får fotfeste, selv i land som tidligere har vært ledende innen folkehelse. USA opplever for eksempel en meslingepidemi etter over 20 år som meslingfritt land, et resultat av tidligere sterke vaksinasjonsprogrammer. Dette understreker en økende mistillit til vitenskap og moderne medisin, og viser at man ikke lenger kan stole på USA som en stabil aktør innen global helse. Dermed blir internasjonalt samarbeid mellom land som fortsatt prioriterer forskning, fagfolk og vitenskapelig basert medisin, avgjørende for å forhindre at historiske sykdommer får et nytt fotfeste.
Norges nylige kunngjøring om å gi 50 millioner kroner til WHO som respons på Kongo-utbruddet, er et eksempel på viktigheten av nasjonale bidrag. Selv om summen er liten i et nasjonalt budsjett, kan den være avgjørende for mennesker i kriserammede områder. Å bidra til å kontrollere smittespredning i andre land handler ikke bare om solidaritet, men også om egen sikkerhet. Sykdommer bryr seg ikke om landegrenser. Når en dominerende aktør som USA reduserer sin innsats, er det essensielt at andre nasjoner står sammen, deler kunnskap og bidrar med ressurser for å hindre global smittespredning og bevare helse-gevinster fra fortiden. Dette gjelder spesielt for sykdommer som krever kontinuerlig medisinsk oppfølging og forebyggende tiltak.