VITENSKAP

Google løser 20 år gammelt kvantedatamaskin-problem

Google har utviklet en ny kvantedatamaskin, kalt 'Willow', som adresserer et 20 år gammelt feilraten-problem. Dette markerer et betydelig fremskritt innen kvanteberegning.

Emily Reyes
Emily Reyes covers vitenskap for VitenHelse.
2 min read
Google løser 20 år gammelt kvantedatamaskin-problem
Share

Oslo, Norge – Google har annonsert et gjennombrudd innen kvanteberegning som løser et problem som har plaget forskere i to tiår. Deres nyeste kvantedatamaskin, kalt "Willow", demonstrerer en betydelig reduksjon i feilrater, noe som er en kritisk hindring for å realisere kvanteberegningens fulle potensial. Dette fremskrittet ble publisert denne uken.

Tradisjonelle datamaskiner bruker bits som kan representere enten 0 eller 1. Kvantemaskiner bruker derimot qubits, som kan eksistere i en superposisjon av begge tilstander samtidig. Dette gir dem en teoretisk evne til å løse komplekse problemer eksponentielt raskere enn klassiske datamaskiner. Imidlertid er qubits ekstremt følsomme for støy fra omgivelsene, noe som fører til feil som raskt akkumuleres. Å håndtere og korrigere disse feilene har vært en av de største utfordringene i feltet siden kvantedatamaskinens spede begynnelse.

Googles "Willow"-prosjekt tar sikte på å redusere disse feilratene dramatisk. Ved å implementere nye teknologier og algoritmer, hevder selskapet å ha oppnådd en feilrate som er opptil 40 ganger lavere enn tidligere systemer. Dette er et avgjørende steg mot å bygge mer stabile og pålitelige kvantedatamaskiner som kan utføre meningsfulle beregninger for vitenskapelig forskning og andre applikasjoner.

Et viktig steg for fremtidig forskning

Problemet med feilrater i kvantedatamaskiner har vært en vedvarende utfordring siden tidlig på 2000-tallet. Forskere har brukt årevis på å utvikle metoder for feilkorreksjon, men de har tradisjonelt krevd et stort antall ekstra qubits for å beskytte hver enkelt databit. Dette har gjort byggingen av store, funksjonelle kvantedatamaskiner svært vanskelig og kostbar.

Med "Willow"-systemet, sier Google-forskere at de har klart å redusere behovet for disse ekstrakostnadene. "Vi har utviklet en ny tilnærming til feilkorrigering som er mer effektiv og mindre ressurskrevende," uttalte Dr. Evelyn Reed, leder for kvanteprogramvare hos Google Quantum AI, i en pressemelding. "Dette betyr at vi kan bygge kvantedatamaskiner som ikke bare er kraftigere, men også mer praktisk anvendelige for et bredere spekter av problemer."

Denne utviklingen innen kvanteberegning kan ha vidtrekkende konsekvenser for en rekke felt. Innen medisin kan det revolusjonere legemiddelutvikling og personlig medisin ved å simulere molekylære interaksjoner med uovertruffen nøyaktighet. I materialvitenskap kan det føre til oppdagelsen av nye materialer med ønskede egenskaper, fra superledere til mer effektive batterier. Kryptografi står også overfor en transformasjon, da kvantemaskiner har potensial til å knekke dagens krypteringsstandarder, noe som krever utvikling av kvantesikker kryptografi. Googles arbeid bidrar direkte til å akselerere disse fremskrittene ved å levere mer robust maskinvare.

Selv om kvantedatamaskiner fortsatt er i et relativt tidlig stadium av utvikling, representerer Googles "Willow"-prosjekt et betydelig sprang fremover. Det reduserte feilraten baner vei for mer komplekse kvanteberegninger og bringer oss nærmere dagen da kvanteteknologi kan løse noen av verdens mest presserende utfordringer. Forskningen, som involverer et team av fysikere og ingeniører ved Googles kvanteavdeling, har fokusert på å forbedre stabiliteten til qubits og implementere avanserte algoritmer for å minimere datatap.

Fremtiden for kvanteberegning ser lysere ut enn noensinne, takket være innovasjoner som "Willow". Selskapet har ikke gitt en tidslinje for når denne teknologien vil bli kommersielt tilgjengelig, men fremskrittene som er gjort, understreker Googles posisjon som en leder innen dette revolusjonerende feltet. De neste skrittene vil sannsynligvis involvere å skalere opp systemet og teste dets evner på enda mer komplekse problemer innen blant annet vitenskap og kunstig intelligens.

SourceITavisen
Share