Europa rammet av ekstrem hete: Alvorlig tørke og branner
Europa opplever en alvorlig tørke som følge av rekordhøy sommervarme. Klimaforskere advarer om at situasjonen vil forverres, med store konsekvenser for landbruk, vannforsyning og menneskers helse.
Europa står midt i en av de verste tørkeperiodene på mange år, drevet av vedvarende hetebølger og rekordhøye temperaturer. Klimaforsker Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret, advarer om at dagens ekstreme værforhold kun er en forsmak på hva som venter i fremtiden. "Alt tyder på at det vi ser nå bare er starten. Alt kommer til å bli verre," sier Furevik, og peker på den pågående globale oppvarmingen som den primære årsaken.
Sommervarmen har allerede hatt dramatiske konsekvenser for landbruket, der opptil 50 prosent av avlingene kan gå tapt i enkelte regioner. Tørken påvirker også vanntilgangen, og flere land har innført vannrestriksjoner. Spesielt Sør-Europa, inkludert land som Spania, Italia, Portugal og Hellas, opplever de hardeste effektene. I Italia har myndighetene i Roma satt opp gratis utendørs kinovisninger som et tiltak for å gi innbyggerne et pusterom fra den intense varmen, ved siden av eksisterende kjølerom som biblioteker og museer.
Alvorlige konsekvenser for helse og samfunn
De høye temperaturene utgjør en betydelig helserisiko. I Frankrike ble det registrert over 5700 ekstra dødsfall under hetebølgen i juni, mens England og Wales rapporterte rundt 2700 dødsfall relatert til varme i mai og juni. Klimaforsker Furevik understreker at hetebølger stresser kroppen og forverrer eksisterende sykdommer, noe som fører til økt overdødelighet. Forbud mot utendørs arbeid, som innført i Hellas, viser omfanget av helseutfordringene, og Furevik sammenligner situasjonen med en ny nedstengning à la corona, med tilhørende økonomiske konsekvenser.
Utover helseutfordringene, har hetebølgene også ført til en markant økning i skogbranner. Spania har så langt i 2026 blitt rammet av 22 store skogbranner, hvorav en brann nær Almería krevde 13 menneskeliv og ødela 32 000 hektar skog. Frankrike har også opplevd flere store branner, og to brannkonstabler mistet livet i kampen mot flammene nær Bordeaux. Disse hendelsene understreker sårbarheten til områder som allerede er utsatt for tørke.
Værfenomenet El Niño, som i år ventes å bli ekstra sterkt, bidrar ytterligere til å forsterke de globale temperaturøkningene, både på land og i havet. "Vi vil nok ganske raskt se at vi passerer [den europeiske] varmerekorden," sier Furevik, som refererer til den europeiske varmerekorden som er like under 50 grader. Den italienske øya Sardinia målte søndag hele 47,8 grader, og temperaturer på 40 grader eller mer forventes i innlandet av Spania.
Studier fra World Weather Attribution indikerer at sommeren 2026 kan være en av de mest betydningsfulle hete- og tørkeperiodene i Europa de siste tiårene. Hetebølgene blir lengre og mer sammenhengende, noe som fører til at hele somre kan oppleves som én lang hetebølge, spesielt i land som Spania. Den kombinerte effekten av høy temperatur og tørr jord påvirker matproduksjonen negativt. Frankrike har allerede rapportert den laveste maisavlingen på femti år. Furevik legger til at selv når nedbør inntreffer, er det ofte snakk om ekstremt kraftige byger som jorden, spesielt når den er tørr som sement, har vanskelig for å absorbere. Dette kan føre til lokale oversvømmelser og problemer med vannhåndtering.
Selv om Norge ikke opplever de samme ekstreme forholdene som Sør-Europa, ser man også her en trend med lengre tørkeperioder og mer styrtregn om sommeren, som klimaforskeren illustrerer med uværet «Hans» i 2023. Men Furevik understreker at norske hetebølger sjelden overstiger 35 grader, og nedbørsmengdene er betydelig mindre enn i Sør-Europa. Fremover, mot 2050 og utover dette århundret, advarer forskerne mot "nærmest permanente hetebølger" basert på dagens standarder. "Klimaendringene akselererer. Ting går fortere nå enn før," konkluderer Furevik.