Ny pille dobler overlevelse for verdens dødeligste kreft
En ny pille kalt daraxonrasib har vist lovende resultater i kliniske studier, og dobler overlevelsestiden for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft sammenlignet med standard cellegift. Behandlingen retter seg mot KRAS-mutasjoner som driver kreftvekst.
Forskere har presentert resultater fra en ny klinisk studie som viser at en eksperimentell pille, daraxonrasib, dramatisk har forbedret overlevelsen for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft. I en studie publisert i The New England Journal of Medicine, doblet pillen overlevelsestiden sammenlignet med standard cellegift, noe som har blitt møtt med stor entusiasme i kreftmiljøet.
Bukspyttkjertelkreft regnes som en av de mest dødelige kreftformene globalt. Femårsoverlevelsen ligger generelt under 15 prosent, og faller til under 4 prosent hvis kreften allerede har spredt seg. Sykdommen oppdages ofte sent på grunn av vage symptomer, og fremskritt i behandlingen har vært minimale i flere tiår. Fremleggelsen av resultatene fra studien med daraxonrasib på en stor internasjonal kreftkonferanse i USA nylig, ble derfor en emosjonell hendelse. Forskere og leger i salen reiste seg spontant og ga studien stående applaus.
“Disse resultatene endrer hele landskapet,” sa Dr. Rachna Shroff, onkolog ved University of Arizona Cancer Centre, som har behandlet bukspyttkjertelkreft i 16 år. Selv om hun ikke var involvert i studien, uttrykte hun sterk optimisme: “Da jeg først leste om resultatene, gråt jeg. Denne studien kan få store konsekvenser for våre pasienter.”
Nytt behandlingsprinsipp
Studien inkluderte 500 pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft som allerede hadde gjennomgått standardbehandling. Halvparten av pasientene fikk fortsatt standard cellegift, mens den andre halvparten fikk daraxonrasib-pillen. Median overlevelse for pasientene som fikk cellegift var mellom 6,6 og 6,7 måneder. I kontrast, median overlevelse for pasientene som mottok daraxonrasib var 13,2 måneder. Bruken av median er vanlig i kreftforskning for å unngå skjevheter fra enkelttilfeller med ekstremt kort eller lang overlevelse.
Daraxonrasib viste også en gunstigere bivirkningsprofil. Kun 1,2 prosent av pasientene måtte avbryte behandlingen på grunn av bivirkninger, sammenlignet med 11,2 prosent i gruppen som fikk cellegift. “Dette er svært lovende resultater for en kreftform som er forbundet med en av de dårligste prognosene og hvor behandlingsmulighetene har vært begrensede,” uttalte professor og overlege Knut Jørgen Labori ved Oslo universitetssykehus. Labori, som forsker på og behandler bukspyttkjertelkreft, ser på daraxonrasib som et nytt prinsipp for behandling som kan videreutvikles.
Pillen retter seg spesifikt mot et protein kalt RAS-protein, som spiller en nøkkelrolle i cellevekst og deling. Ved en spesifikk mutasjon, kjent som KRAS-mutasjon, blir RAS-proteinet låst i en 'på'-posisjon, noe som fører til ukontrollert cellevekst og kreft. Denne KRAS-mutasjonen er spesielt vanlig ved bukspyttkjertelkreft, og finnes hos hele 90 prosent av pasientene. Daraxonrasib virker ved å blokkere dette muterte proteinet, og dermed hemme signalene som driver svulstvekst og sykdomsprogresjon.
“Selv om effekten foreløpig ser ut til å være tidsbegrenset, så viser resultatene at målretting av RAS kan gi klinisk betydelig sykdomskontroll hos denne pasientgruppen,” sa Labori. Han legger til at behandlingsprinsippet er svært lovende og understøtter videre utvikling av denne typen legemidler. Dr. Rachna Shroff fra USA deler dette synet og erklærer: “RAS-revolusjonen er her. Og denne studien beviser prinsippet om at målrettet behandling mot KRAS i bukspyttkjertelkreft er mulig og effektivt.”
Per i dag er ikke daraxonrasib godkjent av amerikanske FDA eller europeiske EMA. I USA tilbys det imidlertid begrenset tilgang gjennom et utvidet tilgangsprogram (Expanded Access Program) for utvalgte pasienter uten andre behandlingsalternativer, ifølge kreftlege Tormod Kyrre Guren ved Oslo universitetssykehus. I Europa er tilgangen foreløpig begrenset til kliniske studier. Flere studier, inkludert de som vil undersøke effekt hos pasienter som ikke tidligere er behandlet, er planlagt å starte i løpet av 2026.
Fremskrittet med KRAS-mutasjon-rettet behandling er et viktig steg for pasienter med bukspyttkjertelkreft. Forskning på dette området har pågått i mange år, og gir nå håp om nye behandlingsmuligheter. Det er også grunn til å tro at behandlingen kan ha effekt mot andre kreftformer som drives av KRAS-mutasjoner, og daraxonrasib undersøkes allerede i studier for blant annet lungekreft.