Fruktose kan drive aggressiv eggstokkreftspredning, viser ny studie

En ny studie publisert i Nature Aging av forskere ved Wistar Institute i Philadelphia, USA, har identifisert en uventet rolle for fruktose, et sukker som finnes i mange matvarer, i spredningen av aggressive eggstokkreftformer. Forskningen antyder at fruktose kan fungere som et signalmolekyl som fremmer kreftspredning, spesielt fra celler som har overlevd cellegiftbehandling.

"Noen kreftceller som overlever cellegift, deler seg ikke lenger, men de er fortsatt biologisk aktive. I stedet fortsetter de å frigjøre molekyler som sender signaler til nærliggende celler. Vår studie er blant de første som viser at et næringsstoff – i dette tilfellet fruktose – kan fungere som et av disse signalene," forklarte postdoktor Aidan Cole ved Wistar Institute i en pressemelding. Studien fokuserte på kreftceller som ikke ble fullstendig eliminert av kjemoterapi, og avdekket en potensielt ny mekanisme for hvordan disse cellene kan stimulere til videre kreftutvikling og metastase.

Mange kvinner diagnostisert med eggstokkreft gjennomgår cellegift, og selv om behandlingen ofte gir lovende resultater innledningsvis, er tilbakefallsraten betydelig. Tidligere forskning har pekt på at kreftceller som overlever behandlingen, spiller en avgjørende rolle i sykdommens progresjon. Forskerne ved Wistar Institute isolerte molekyler frigjort av disse overlevende cellene og observerte at de alene kunne akselerere kreftspredningen markant. "Det er molekylene disse cellene frigjør, ikke cellene selv, som driver kreftens spredning," understreket Cole. Deres funn indikerer at disse overlevende cellene produserer og frigjør fruktosemolekyler for å signalisere økt spredning til omgivelsene.

Kostholdsendringer og fremtidig forskning

Aidan Cole spekulerer i at denne mekanismen ikke er unik for eggstokkreft, og teamet har allerede påbegynt arbeid for å undersøke om lignende prosesser kan forekomme i andre kreftformer, inkludert bukspyttkjertel-, tykktarms- og leverkreft. Disse funnene åpner for muligheten at enkle kostholdsendringer kan påvirke kreftens utvikling. Potensialet ligger i at fruktoseinntaket kan modifiseres, i motsetning til mange andre kreftrisikofaktorer som ligger utenfor pasientens kontroll. I USA utgjør for eksempel maissirup, som er rik på fruktose, en betydelig del av det daglige kaloriinntaket for mange. Ultraprosessert mat, godteri, brus og saft er også vanlige kilder til høyt fruktoseinnhold.

Likevel understreker forskerne at studien ennå ikke er direkte testet på mennesker, og det gjenstår å se om en begrenset tilførsel av fruktose faktisk har en målbar effekt på kreftutviklingen hos pasienter. Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen i Norge, bekreftet at studien er interessant, men oppfordret til en nøktern tolkning. "Vi heier selvsagt på all forskning som blir gjort på dette feltet. Samtidig er det en metodestudie som er gjennomført på celler og mus, og har altså ikke blitt testet på noen pasienter ennå. På sikt kan studier som dette bidra til å finne gode forklaringer som kan benyttes som forebyggende arbeid, men det skal veldig mye forskning til før vi er der," uttalte Opdalshei til NTB.

Kreftforeningen ønsker å presisere at studien ikke bør føre til at folk unngår frukt og grønnsaker. Et høyt inntak av disse matvarene er tvert imot knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft. Frukt og bær utgjør kun rundt 10–15 prosent av det totale sukkerinntaket, men bidrar samtidig med essensielle vitaminer, mineraler og fiber. Opdalshei påpekte at dersom man ønsker å redusere fruktoseinntaket, bør fokuset ligge på drikkevarer som brus og saft, samt godteri, som står for en større andel av sukkerinntaket og ofte tilfører tomme kalorier uten næringsverdi. Forskningen på kreft og kosthold fortsetter, med mål om å gi bedre verktøy for både forebygging og behandling.