Grågås utfordres av laser og KI i forsøk

Forskere ved NIBIO, i samarbeid med NINA og NIKU, gjennomfører et banebrytende forsøk på Tromsøya for å bekjempe den økende skaden grågås påfører jordbruksområder. Metoden innebærer bruk av laserteknologi koblet til et system med kunstig intelligens (KI) for å skremme bort fuglene, en ny tilnærming som kan erstatte tradisjonell skadefelling.

Grågåsa har lenge vært en plage for bønder langs kysten, der den forårsaker betydelig skade på gressarealer. Mens skadefelling tidligere har vært den mest brukte metoden, peker forskerne på at en mer skånsom tilnærming er ønskelig. "Å skremme dem er på alle måter bedre enn skadefelling. Med laser skader man ikke fuglene i det hele tatt," sier Célia Nilssen, stasjonsleder ved NIBIO Tromsø. Dette nye systemet, som er under utprøving på Holt gård, opererer automatisk og er designet for å være effektivt uten å påføre fuglene mén.

Kjernen i det nye systemet er en lavtmontert laserstråle, synkronisert med et kamera som kontinuerlig overvåker området. Den kunstige intelligensen er trent til å identifisere fugler av gåsestørrelse. "Det er prøvd ut med håndholdt laser før, men det som er nytt nå er at alt skjer helt automatisk," forklarer Nilssen. Når kameraet oppdager en gås som lander, aktiveres laseren og rettes mot fuglen. Forskningssjef Jo Aarseth utdyper at laseren er programmert til å bevege seg mellom flere forhåndsdefinerte punkter på jordet, og vinkles ned mot gresset for å unngå å forstyrre trafikk eller mennesker i nærheten.

Bakgrunn og utfordringer med grågås

Problemet med grågås er mer enn bare estetisk; det har direkte økonomiske konsekvenser for landbruket. En uforstyrret flokk grågås kan fortære opptil 40 prosent av avlingen på et jorde. I tillegg til beiting sprer fuglene uønskede frø via avføring og fjærdrakt, og de bidrar til å trampe ned gresset. "Avføring de legger igjen på jordene kan gjøre at fôr til dyr ikke blir spiselig. Gress og vekst som gror, kan skade produksjonen. Det kan gjøre ganske omfattende skader," sier Nilssen.

Tradisjonell skadefelling, selv når det er tillatt etter søknad basert på dokumenterte skader, byr på egne utfordringer. Aarseth peker på at skadefelling under hekkesesongen er etisk omstridt og kan skape sterke reaksjoner. Videre krever metoden kontinuerlig tilstedeværelse av jegere for å oppnå en ønsket skremmeeffekt på hele flokken, noe som er ressurskrevende. "Skremmer du med lyd eller fugleskremsel, holder de seg borte et par dager før de skjønner at det ikke var så farlig likevel," sier Aarseth. "Gjess er ganske smarte. Men laseren forstyrrer dem såpass mye, og det er ubehagelig å få laser i øynene, så vi har mer tro på dette."

Testperioden på Holt gård strekker seg fra 3. til 21. august 2026. Tidligere i sesongen ble systemet også utprøvd på kortnebbgås i Vesterålen. Fordelen med det automatiserte systemet, som er koblet til internett, er muligheten for konstant overvåking, dag og natt. Om forsøket viser seg å være vellykket, håper forskerne at denne teknologien kan bli et tilgjengelig og rimelig verktøy for bønder som sliter med gåseplager. "Prisen på denne laseren er på et nivå som gjør at bønder som er plaget skal kunne ha råd til å kjøpe den. Nå blir det veldig spennende å følge med via kameraene for å se om gåsa holder seg unna," avslutter Aarseth.