Lærerstudenter stryker i matematikk: Tre av fire uten krav feilet eksamen

Om lag tre av fire lærerstudenter som ble tatt opp uten å oppfylle det tidligere matematikkravet, har nå strøket på den nasjonale deleksamenen i faget. Resultatene for vårens eksamener, publisert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), viser en markant nedgang sammenlignet med fjoråret. Spesielt bekymringsfullt er det at 73,7 prosent av studentene på grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn og 75,9 prosent for 5.-10. trinn som kom inn på dispensasjon, ikke bestod den nasjonale deleksamenen i matematikk. Dette er en økning fra 60 prosent og 45 prosent stryk i 2025, meldte fagnettstedet Khrono.

Resultatene tegner et dystert bilde av mattesituasjonen blant fremtidige lærere. Nokut-direktør Kristin Vinje påpekte overfor Khrono at det er en tydelig forskjell mellom studenter som kom inn med og uten å oppfylle tidligere karakterkrav. «Dersom flere av studentene som ligger under det tidligere karakterkravet skal lykkes, vil det kreve mye egeninnsats og tett oppfølging fra utdanningene,» uttalte Vinje.

Blant studenter som oppfylte det tidligere matematikkravet, var strykprosenten betydelig lavere. Her strøk 37 prosent på utdanningen for 1.-7. trinn og 51,3 prosent for 5.-10. trinn. De aller laveste strykprosentene, henholdsvis 16 prosent og 19,4 prosent, ble registrert blant studenter med dokumentert høye forkunnskaper i faget.

Politisk debatt om opptakskrav

Den nasjonale deleksamenen i matematikk for lærerutdanningene har blitt et politisk betent tema. Mathilde Tybring-Gjedde (H), leder for Stortingets utdanningskomité, kritiserer regjeringens beslutning om å lempe på opptakskravene. «Å fjerne alle krav for å komme inn på lærerutdanningen er helt feil oppskrift hvis målet er å øke statusen til læreryrket, sikre at flere fullfører lærerutdanningen og sikre gode kvalifiserte lærere i klasserommet,» sa Tybring-Gjedde. Hun understreket viktigheten av faglig tyngde hos lærere, spesielt med tanke på dagens utfordringer mange elever har med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. «Da trenger vi en lærerutdanning med høy kvalitet, og lærere med faglig tyngde,» poengterte hun.

Minister for høyere utdanning, Sigrun Aasland (Ap), fastholder imidlertid at det ikke er aktuelt å gjeninnføre strenge karakterkrav for alle søkere. «Når vi har kvalifiserte og motiverte søkere til et viktig yrke er det ikke aktuelt å stenge dørene,» uttalte Aasland i en e-post til VG. Hun påpekte at kravene for å bli ferdig utdannet lærer er de samme som før, og at det hviler et stort ansvar på universiteter og høyskoler for å følge opp studentene tettere – en forutsetning for innvilget dispensasjon fra karakterkravet. Regjeringen satser på tiltak for å styrke grunnleggende ferdigheter i grunnskolen og arbeider med en egen realfagsstrategi som skal gjelde for hele utdanningsløpet.

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, uttrykker dyp skuffelse over resultatene. «At tre av fire stryker på denne deleksamenen, er svært alvorlig,» sa Røsvoll. Han kritiserte ordningen med dispensasjon fra karakterkrav, som opprinnelig skulle følges opp med ekstra undervisning for å løfte studentene faglig. «Det har ikke lyktes,» konstaterte Røsvoll, som i utgangspunktet var skeptisk til slike unntak. Han frykter konsekvensene for læreryrket og barnas læring. «Vi var bekymret for at unntak for karakterkrav ville føre til lavere gjennomføring og problemer med å bestå deleksamener. Nå ser vi at bekymringen var berettiget. Jeg er skikkelig skuffet,» avsluttet Røsvoll.