Langvarig stillesitting øker kreftrisiko, viser ny studie

En ny studie publisert i et vitenskapelig tidsskrift antyder at hyppigheten av langvarige perioder med stillesitting, snarere enn den totale tiden brukt i ro, kan være en kritisk faktor for økt kreftrisiko. Forskningen, som analyserte data fra over 91 000 britiske voksne over en periode på mer enn 12 år, fant en sammenheng mellom lengre, uavbrutte stillesittende perioder og en forhøyet risiko for å dø av kreft.

Deltakerne i studien bar aktivitetsmålere i syv dager, noe som gjorde det mulig for forskere ved University of Glasgow å kartlegge deres bevegelsesmønstre. Resultatene ble deretter delt inn i tre kategorier basert på hvor ofte og hvor lenge deltakerne satt stille. Analysen viste at jo mer tid deltakerne tilbrakte sammenhengende i ro, spesielt i perioder på minst en halvtime, desto høyere var deres sannsynlighet for å dø av kreft under studieperioden.

Studien peker imidlertid også på et viktig, positivt funn: regelmessige avbrudd i stillesittingen, selv med lett aktivitet, kan redusere denne risikoen. Forskernes beregninger indikerer at dersom én time med langvarig stillesitting erstattes med lett aktivitet, som en rolig spasertur eller husarbeid, kan risikoen for kreftdød reduseres med 12 prosent. Enda mer markant var effekten av å erstatte fem minutter med stillesitting med fem minutter med intensiv fysisk aktivitet daglig, noe som reduserte risikoen med hele 22 prosent.

Forskning underbygger fordelene med små endringer

Disse funnene stemmer overens med en bredere forståelse av hvordan selv små mengder fysisk aktivitet kan ha betydelige helsegevinster. En tidligere studie som involverte 135 000 voksne i Norge, Sverige og USA, understreket at bare fem minutter ekstra moderat aktivitet per dag, som en rask gåtur, kan redusere risikoen for tidlig død med opptil 10 prosent for de fleste voksne. Effekten var spesielt uttalt for individer som allerede var minst aktive.

Professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole, som var prosjektleder for den nevnte studien, uttalte tidligere i 2026 at «Resultatene våre viste at små endringer i fysisk aktivitet kan ha stor betydning for folkehelsen, særlig for de som er fysisk inaktive.» Dette understreker viktigheten av å integrere bevegelse i hverdagen, uavhengig av intensitet.

Det er flere foreslåtte fysiologiske mekanismer bak disse funnene. Når vi sitter lenge, reduseres muskelaktiviteten, noe som påvirker kroppens evne til å regulere blodsukker og fettstoffer effektivt. Over tid kan dette bidra til akkumulering av fett rundt indre organer og forstyrrelser i stoffskiftet, noe som potensielt kan øke risikoen for ulike helseproblemer, inkludert visse typer kreft.

Dr. Frederick Ho fra University of Glasgow, som ledet den skotske studien, bemerket i en pressemelding at «Nåværende retningslinjer fokuserer sterkt på moderat eller intensiv trening. Våre resultater viser at lett bevegelse ikke bør ignoreres.» Han understreket imidlertid at studien er av en observasjonell natur, og derfor ikke kan fastslå en direkte årsakssammenheng mellom stillesitting og kreftdød. Andre livsstilsfaktorer kan også spille en rolle.

Andre eksperter har oppfordret til forsiktighet ved tolkning av resultatene. Professor Justin Stebbing ved Anglia Ruskin University påpekte i en kommentarartikkel at slike studier ikke kan bevise at stillesitting direkte forårsaker kreftdød. Faktorer som generell helse, kosthold og andre livsstilsvaner kan også være medvirkende årsaker. Stephen Burgess, en statistiker ved University of Cambridge, la til at studien primært viser korrelasjoner, ikke kausalitet, og at den observerte sammenhengen kan delvis reflektere sosioøkonomiske forskjeller. For eksempel kan personer med stillesittende yrker også ha andre kostholdsvaner, som et høyere inntak av rødt og bearbeidet kjøtt og et lavere inntak av frukt og grønt, sammenlignet med mer aktive individer.