Kreftforsker avliver myter om kosthold, sukker og trening

En fremtredende dansk kreftforsker har tatt et oppgjør med utbredte myter knyttet til kreftforebygging, kosthold og trening. I et intervju med den danske avisen Berlingske understreker hun at mens livsstilsvalg kan bidra til å redusere risikoen for noen krefttyper, spiller tilfeldigheter ofte en større rolle enn mange tror. Hun ønsker å fjerne skyldfølelsen fra kreftpasienter som klandrer seg selv for livsstilsvalg.

Ifølge Kreftforeningen kan opptil fire av ti krefttilfeller forebygges. I Norge viser rapporter fra Kreftregisteret at mer enn 13 000 krefttilfeller årlig kunne vært unngått. Folkehelseinstituttet (FHI) har utarbeidet en liste med 12 råd for å redusere kreftrisikoen, som inkluderer å unngå røyking, opprettholde en sunn kroppsvekt, være fysisk aktiv, spise sunt, begrense alkoholinntak, beskytte seg mot sterk sol, unngå kreftfremkallende stoffer, redusere luftforurensning, vaksinere barn mot HPV og hepatitt B, delta i screeningprogrammer, amme for å redusere brystkreftrisiko, og begrense bruk av hormoner i overgangsalderen.

Den danske forskeren, som uttaler seg anonymt i mediet, anerkjenner potensialet for forebygging, men kritiserer råd som fokuserer for mye på enkelte matvarer, spesifikke treningsmetoder eller "kvikkfikser". Hun retter spesielt søkelys mot vanlige myter hun møter som onkolog. En slik myte er at sopp er kreftfremkallende, mens grapefrukt og brokkoli kan forebygge. En annen utbredt misforståelse er at sukker direkte forårsaker kreft, eller at intensiv trening i stor grad kan forebygge sykdommen.

“Hvor mange tror du har fått kreft på grunn av sopp? Min gjetning er null”, sier hun til avisen. Hun fremhever at kreft i de aller fleste tilfeller oppstår tilfeldig, uavhengig av hvor mange grønnsakssmoothies man har drukket eller hvor aktiv man har vært. Mange kreftpasienter hun har møtt, føler skyld for kostholdsvalg eller mangel på fysisk aktivitet.

De fire viktigste forebyggende grepene

Den danske onkologen peker på fire sentrale faktorer som hun mener har reell forebyggende effekt: 1.) Røykeslutt, 2.) Solbeskyttelse, 3.) Unngå overvekt, og 4.) Beskyttelse mot virus, spesielt HPV-vaksinasjon. Hun uttaler at mye av forebyggingspotensialet ligger i å slutte å røyke, mens resten hovedsakelig handler om å unngå overvekt og bruke solkrem. Hun nevner også at sønnene hennes er HPV-vaksinerte.

Forsker ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet, Paula Berstad, bekrefter at alle rådene fra FHI er viktige. Hun er enig i at røykeslutt er det aller viktigste enkeltstående tiltaket for å redusere kreftrisikoen, og viser til at røyking fortsatt er årsaken til over 5000 nye krefttilfeller årlig i Norge. Andre betydelige risikofaktorer inkluderer UV-eksponering, kosthold, fedme og alkohol. Berstad fremhever viktigheten av solbeskyttelse i Norge, da solbrenthet kan føre til mange tilfeller av hudkreft.

“Overvekt og fedme øker også risikoen for flere kreftformer”, sier Berstad, og peker på at over halvparten av den voksne befolkningen i Norge sliter med overvekt eller fedme. Hun ser positivt på utviklingen innen HPV-vaksinering i Norge. Når det gjelder alkohol, forklarer hun at risikoen for de fleste kreftformer øker ved moderat til høyt forbruk, men understreker at selv et lavt inntak kan øke risikoen for brystkreft, og at det ikke finnes noen garantert trygg nedre grense.

Berstad presiserer, i tråd med den danske forskeren, at selv om det finnes forebyggende råd, kan man aldri fullt ut forutsi årsaken til at en person utvikler kreft. “Det man vet er imidlertid at de som får kreft allerede er disponible”, sier hun. Hun avslutter med å understreke at det ikke finnes noen garantier mot sykdommen, og at det derfor ikke er grunnlag for å føle skyld dersom man blir rammet.