Kreftforsker tilbakeviser myter om sukker, sopp og trening

En ledende dansk kreftforsker utfordrer populære myter knyttet til kosthold, trening og kreftforebygging. I et intervju med Berlingske retter hun søkelyset mot det hun mener er overdreven fokus på individuelle matvarer og treningsmetoder, og understreker at kreft i de aller fleste tilfeller oppstår tilfeldig.

Den danske forskeren, som uttaler seg anonymt her, men som er identifisert av kilder som onkolog, peker på at opptil fire av ti krefttilfeller kan forebygges, ifølge det danske Kreftforeningen. Lignende tall finnes i Norge, hvor det norske Kreftregisteret anslår at over 13.000 krefttilfeller årlig kunne vært unngått. Folkehelseinstituttet (FHI) har utarbeidet en liste med 12 råd for å redusere kreftrisikoen, inkludert å unngå røyking, opprettholde en sunn kroppsvekt, være fysisk aktiv, spise sunt, begrense alkoholforbruket, beskytte seg mot solen, unngå kreftfremkallende stoffer, redusere forurensning, vaksinere barn mot HPV og hepatitt B, delta i screeningprogrammer, amme for å redusere brystkreftrisiko, og begrense hormonbruk i overgangsalderen.

Avliver myter om mat og mosjon

Forskeren er enig i at det finnes et forebyggingspotensial, men kritiserer samtidig enkelte råd for å legge for mye vekt på spesifikke matvarer som brokkoli eller sopp, eller på intensiv trening som en universalløsning. Hun utfordrer spesielt myten om at sukker forårsaker kreft, og at visse matvarer som sopp er kreftfremkallende, mens andre som grapefrukt kan forebygge. "Hvor mange tror du har fått kreft på grunn av sopp? Min gjetning er null," sier hun til avisen. Hun mener det er viktigere å fokusere på et helhetlig sunt liv, snarere enn å klandre seg selv for usunne valg i helgene eller mangel på trening.

"Når det gjelder kreft, spiller kosthold og trening sannsynligvis bare en veldig, veldig liten prosentandel – i hvert fall mye mindre enn det ofte høres ut som," hevder hun. Hun understreker at kreft ofte slår til helt tilfeldig, uavhengig av livsstilsvaner.

Ifølge onkologen er det fire sentrale, velkjente forebyggende tiltak som virkelig har effekt: røykeslutt, solbeskyttelse, unngåelse av overvekt og beskyttelse mot virus som HPV. "Mye av forebyggingspotensialet handler om å slutte å røyke og resten handler for det meste om å unngå overvekt og å bruke solkrem," forklarer hun, og legger til at hun selv har sørget for at hennes to sønner er vaksinert mot HPV.

Selv prøver forskeren å leve et sunt liv med et variert kosthold og trening, men primært fordi det gir henne energi, ikke som en primær kreftforebyggende strategi.

Fra norsk side bekrefter Paula Berstad, forsker ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet, at røyking fortsatt er den enkeltstående risikofaktoren som forårsaker flest krefttilfeller i Norge, med over 5000 årlige tilfeller. UV-eksponering, kosthold, fedme og alkohol nevnes også som betydelige risikofaktorer. Rapporter viser at forebyggbare krefttilfeller særlig er knyttet til lungekreft, tarmkreft, hudkreft og brystkreft.

Berstad støtter FHIs råd og fremhever, i likhet med den danske kollegaen, røykeslutt som det aller viktigste tiltaket. Hun understreker viktigheten av solbeskyttelse i Norge på grunn av den høye forekomsten av hudkreft forårsaket av solbrenthet. Også overvekt og fedme pekes på som vesentlige risikofaktorer for flere kreftformer, noe som er relevant i en norsk befolkning hvor over halvparten av de voksne sliter med dette.

Når det gjelder alkohol, påpeker Berstad at det øker risikoen for flere kreftformer, spesielt ved moderat til høyt forbruk. Hun legger til at selv et lavt inntak kan øke risikoen for brystkreft, og at det ikke finnes en trygg nedre grense for alkoholinntak. Hun presiserer at selv om det finnes forebyggende tiltak, kan man aldri eliminere all risiko, da genetisk disponering også spiller en rolle for de som blir syke. "Det finnes ingen garantier mot kreft, så det er heller ingen grunn til å ha skyldfølelse dersom man får det," konkluderer Berstad.