Rus og avhengighet forskning rammes av nye tildelingskrav

Helse Sør-Øst (HSØ) har i år innført et tak på antall forskningssøknader som hvert helseforetak kan sende inn. Denne nye ordningen skaper bekymring blant ansatte som jobber med pasienter med rus- og avhengighetslidelser, da de frykter at den vil favorisere fagområder som allerede er forskningssterke og samtidig holde fagfelt som er i vekst, tilbake.

Beskjeden om taket på antall søknader kom for noen måneder siden uten forvarsel. HSØ oppgir at de mottar flere søknader om forskningsmidler enn de har kapasitet til å behandle, og ber derfor sykehusene om selv å begrense antallet søknader de sender inn. Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er det satt et tak på 308 søknader, mens Akershus Universitetssykehus (Ahus) kan sende 50. Helseforetakene fordeler deretter disse tildelte søknadene internt, og konkurransen om å få sende søknadene videre blir dermed stadig tøffere.

Både ved OUS og Ahus baseres fordelingsnøkkelen på tidligere forsknings- og søknadsaktivitet. Ved OUS er nøkkelen antall sendte søknader, mens Ahus bruker antall publiseringer. Ordningen bidrar dermed til å konservere eksisterende strukturer, der de som allerede har mye, får enda mer. Dette holder fagområder som er på vei opp, nede, snarere enn å stimulere til vekst og innovasjon.

I disse dager gjennomføres den første silingsrunden ved sykehusene. Klinikk psykisk helse og avhengighet, den største klinikken ved OUS, får sende 18 søknader. Divisjon psykisk helse og rusbehandling ved Ahus får tildelt fire søknader. Det er ennå uklart hvor mange av disse som vil komme fra fagområdet rus- og avhengighet.

Rus og avhengighet underrepresentert i forskning

Forskningsinnsatsen innen rus- og avhengighetslidelser står ikke i forhold til den betydelige sykdomsbyrden disse lidelsene utgjør for både individer og samfunnet. Psykiske lidelser og ruslidelser representerer den nest største sykdomsbyrden i Norge, målt i tapte og reduserte leveår. Omtrent 5-8 prosent av befolkningen har et skadelig bruk eller en avhengighet av alkohol. Narkotikautløste dødsfall er en av de hyppigste dødsårsakene for personer under 50 år. Lidelsene rammer også pårørende, og de samfunnsøkonomiske kostnadene er betydelige.

Til tross for den høye forekomsten av komorbiditet, det vil si samtidig forekomst av både somatiske og psykiske lidelser, blir pasienter med rus- og avhengighetslidelser ofte ekskludert fra behandlingsstudier. Dette resulterer i et svakere kunnskapsgrunnlag for virksomme behandlingsmetoder. Fagfeltet må derfor ta et selvstendig ansvar for å bygge opp sitt eget evidensgrunnlag.

En artikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Psychiatry, med tittelen «Setting priorities for research in addiction», peker på nettopp dette gapet mellom lidelsenes omfang og kostnader, og den lave finansieringen til behandlingsforskning på feltet. Artikkelen identifiserer ti prioriterte forskningsområder. Disse inkluderer forebygging av rusmiddelrelatert død, behandling av komorbide psykiske lidelser (spesielt traumelidelser), persontilpasset behandling, ivaretakelse av berørte barn, og tilbakefallsforebygging.

Det pågår betydelig forskning av høy kvalitet innen rus- og avhengighetsfeltet ved norske helseforetak. Eksempler inkluderer forskning på traumer, smerte, e-behandling for alkoholavhengighet, substitusjonsbehandling med amfetamin og heroin, arbeidslivsdeltakelse for personer med rusmiddellidelser, craving, samt rus og psykose. Mange av disse prosjektene er egeninitierte, og flere gjennomføres i samarbeid med kolleger ved andre foretak og regioner. Forskerne bruker ulike studiedesign, inkludert randomiserte kontrollerte studier, observasjonsstudier, kvalitative studier og registerbasert epidemiologisk forskning. De viser en sterk vilje til å bidra og skape resultater, men mangler tilstrekkelige finansielle rammer.

Tverrfaglig Spesialisert Rus- og avhengighetsbehandling (TSB) ble etablert som et eget fagområde innen spesialisthelsetjenesten i 2004. Sammenlignet med somatiske fagområder og psykisk helsevern, har TSB hatt kort tid på å bygge en struktur for forskning integrert i klinikken. Feltet har færre behandlere med forskerkompetanse, færre stillinger dedikert til forskningsinfrastruktur, og færre delte stillinger mellom universitet og sykehus. I tillegg mottar TSB lite industrisponset forskning.

Samtidig har helsemyndighetene pekt ut rus- og avhengighet som et satsningsområde for forskning. Ulike retningslinjer har understreket behovet for økt evidensgrunnlag for behandling. Per dags dato er under 1 prosent av pasientene i TSB inkludert i klinisk forskning, noe som er langt unna det nasjonale målet på 5 prosent. Den nye ordningen fra HSØ trekker i motsatt retning og hindrer mulighetene for å løfte dette unge fagfeltet og oppnå nasjonale mål.