KI utvikler nye virus: Eksperter advarer mot potensielt misbruk
Forskere har brukt kunstig intelligens til å lage funksjonelle virusgenomer som ikke finnes i naturen. Fremgangen åpner for nye behandlinger, men vekker også bekymring for sikkerhet og misbruk.

Amerikanske forskere har for første gang lykkes med å bruke kunstig intelligens (KI) til å konstruere komplette virusgenomer som deretter har vist seg å være funksjonelle i laboratoriet. Dette vitenskapelige gjennombruddet, beskrevet i en fersk rapport fra BBC, markerer et betydelig teknologisk sprang, men reiser samtidig presserende spørsmål om fremtidig tilgang og potensiell misbruk av teknologien.
I eksperimentene ble en avansert KI-modell benyttet til å designe genomet til virus som ikke eksisterer i naturen. Deretter ble disse syntetiske virusene produsert i laboratoriet. Resultatene viste at 16 av de skapte virusene var fullt funksjonelle, noe som innebærer at de kunne infisere bakterier og formere seg som forutsagt av forskerne. Dette er første gang KI har designet hele virusgenomer som deretter demonstrerer funksjonalitet i praksis.
Forskerne understreker at de utviklede virusene er såkalte bakteriofager, som spesifikt angriper visse typer bakterier og derfor ikke utgjør en direkte risiko for mennesker. Til tross for dette, beskrives fremgangsmåten som et markant fremskritt innen biologisk KI. Mens KI tidligere har bidratt til utvikling av nye antibiotika og vaksinekandidater, har denne teknologien nå evnen til å konstruere selve arvematerialet til helt nye virus fra bunnen av.
Nye muligheter og sikkerhetsutfordringer
Potensialet for positive anvendelser er betydelig. Slike spesialdesignede bakteriofager kan på sikt bli et verdifullt verktøy i kampen mot antibiotikaresistens, et stadig økende problem globalt innen helsevesenet. Ved å kontinuerlig designe nye og tilpassede bakteriofager, kan forskere teoretisk sett ligge et skritt foran bakterier som utvikler resistens mot både tradisjonelle antibiotika og eksisterende virusbehandlinger.
Samtidig lyder det advarsler fra fagmiljøet. Mikrobiolog Simon Clark ved University of Reading påpeker overfor BBC at studien i seg selv ikke medfører noen umiddelbar fare for folkehelsen. Han advarer imidlertid om at den demonstrerer muligheten for å skape syntetiske virus som aldri tidligere har eksistert i naturen. Clark uttrykker bekymring for at fremtidige KI-modeller kan bli langt mer kapable enn de som ble benyttet i denne forskningen.
BBC fremhever at dagens forskning på dette feltet utføres under strenge sikkerhetsregler og myndighetskontroll. Utfordringen, som også påpekes av eksperter, er at slike reguleringer ikke nødvendigvis vil hindre aktører som bevisst ønsker å misbruke den avanserte teknologien. Dette gjør de sikkerhets- og biobeskyttelsesmessige implikasjonene «presserende», ifølge rapporten.
Helsekorrespondent James Gallagher bemerker samtidig at den mest utbredte bruken av kunstig intelligens innen helsevesenet i dag er langt mer jordnær. Typiske anvendelser inkluderer effektivisering av administrasjon, analyse av medisinske bilder og bistand til leger med journalføring. Den nye virusforskningen representerer imidlertid det BBC omtaler som den absolutte frontlinjen innen biologisk kunstig intelligens – et felt som kan åpne for både medisinske gjennombrudd og skape helt nye, komplekse sikkerhetsutfordringer for samfunnet.
